I Europa er det klimaangst, en f\u00f8lelse som utvilsomt har forsterket seg etter en intens sommer med rekordtemperaturer i mange omr\u00e5der. Det jobbes n\u00e5 iherdig med \u00e5 implementere endringer som ble satt under COP26 for \u00e5 utvikle en tverrfaglig tiln\u00e6rming til klima.<\/p>\n\n\n\n
Transport st\u00e5r for en stor del av utslippene i Europa, og veitransport er den st\u00f8rste bidragsyteren. I 2019 stod den for 72% av alle innenlands og utenlands transportutslipp, og ved \u00e5 fokusere p\u00e5 denne sektoren kan land dekarbonsiere raskere enn hvis man f.eks. kun ser p\u00e5 private flyselskaper.<\/p>\n\n\n\n
Derfor har Elfa Distrelec analysert et antall europeiske land og deres hovedsteder for \u00e5 regne ut hvilke transprotsystemer som er mest b\u00e6rekraftig, og hvilke omr\u00e5der som fortsatt trenger forbedring.<\/p>\n\n\n\n\n\n
Vi har analysert disse landene basert p\u00e5 ulike faktorer som urban tilgang og mobilitet, i tillegg til hvor b\u00e6rekraftige transportmetodene er. Som et resultat, er de viktigste faktorene antall elektriske biler og prosentandel av elektrifiserte toglinjer, fulgt av tilgang til byer via bil og offentlig transport. Andre faktorer som spiller en rolle er tilgang til fots og med sykkel, i tillegg til hvor popul\u00e6r e-scootere er. Veitransport er en av de st\u00f8rste karbonverstingene, og elbiler har derfor v\u00e6rt grunnleggende n\u00e5r man ser p\u00e5 hvor b\u00e6rekraftige byene er.<\/p>\n\n\n\n
Tilgang via bil er viktig, men ogs\u00e5 hvilket kj\u00f8ret\u00f8y man bruker. Vi tenkte p\u00e5 samme m\u00e5te n\u00e5r det gjaldt offentlig transport og fokuserte p\u00e5 tog da disse er ofte brukt b\u00e5de for pendling og langdistanse. Vi s\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 ferdsel til gangs, med sykkel og e-scooter fordi disse ofte er metoder lokale innbyggere og turister begge bruker for \u00e5 navigere byomr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n
Best i klassen n\u00e5r det gjelder b\u00e6rekraftig transport er Berlin. Det er kanskje ikke overraskende med tanke p\u00e5 offentlig transport, da hovedstaden har et sofistikert og rimelig nettverk som best\u00e5r av U-Bahn-tog, S Bahn og busser man kan ta rundt om i byen. For de som foretrekkker \u00e5 reise alene, scorer ogs\u00e5 Berlin h\u00f8yt for antall elbiler men ogs\u00e5 p\u00e5 tilgang n\u00e5r det gjelder ferdsel til gangs.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 andreplass finner vi Oslo. Norge har ambisi\u00f8se planer n\u00e5r det gjelder b\u00e6rekraftig transport, spesielt med tanke p\u00e5 at transportsektoren st\u00e5r for nesten en tredjedel av v\u00e5re klimagassutslipp. Den nasjonale transportplanen har ulike trinn som gjelder mellom 2022-2033 for \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene, men Oslo har allerede scoret h\u00f8yest n\u00e5r det gjelder bruk av e-scooter, men ogs\u00e5 h\u00f8yt n\u00e5r det gjelder tilgang p\u00e5 offentlig transport og hvor lett det er \u00e5 komme seg rundt i bil. Hovedstaden scorer ogs\u00e5 h\u00f8yt n\u00e5r det gjelder antall elektrifiserte toglinjer og antall elbiler, en viktig faktor n\u00e5r man tar til betraktning at Norge har som m\u00e5l om at alle passasjerbiler og lette kj\u00f8ret\u00f8y har null utslipp innen 2025, og ogs\u00e5 at bybussene skal ha null utslipp eller bruke biodrivstoff.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 tredjeplass finner vi Stockholm. Den svenske hovedstaden har som m\u00e5 \u00e5 ha det mest b\u00e6rekraftige transporttilbudet i hele verden. Svenskenes offentlige transportsystem (SL) best\u00e5r av omtrent 450 busslinjer, tre ferger og et metrosystem, i tillegg til trikk og lokaltog. Offentlig transport (metro, busser og lokaltog) i Stockholm har v\u00e6rt 100% b\u00e6rekraftig siden 2017. Derfor har byen scoret h\u00f8yt for elektriske tog og offentlig transport, men ogs\u00e5 for bruk av e-scooter. Der de ikke kom helt til topps gjaldt personbiler, og hovedstaden ligger langt under gjennomsnittet n\u00e5r det gjelder prosentandel av elbiler, noe som definitivt har et forbedringspotensiale i \u00e5rene som kommer. Stockholm er heller ikke like brukervennlig til fots eller med sykkel, men det omfattende og b\u00e6rekraftige transportsystemet er med p\u00e5 \u00e5 motvirke dette.<\/p>\n\n\n\n
Selv om bruk av e-scooter er h\u00f8y i de nordiske landende har det ogs\u00e5 v\u00e6rt store problemer med \u00e5 tilpasse veistrukturen for deres bruk. I august 2022 s\u00e5 man et forbud mot bruk av e-scootere p\u00e5 offentlige gangveier og \u00f8kte restriksjoner om hvor man kan parkere disse i Stockholm. Mange folk bruker ofte e-scootere for den siste delen av reisen etter tur med offentlig transport, eller turer i siste liten, s\u00e5 det er forel\u00f8pig uklart hvor stor effekt slike forbud vil ha.<\/p>\n\n\n\n
Selv om bil ikke er et hyppig brukt transportmiddel i Paris, ligger hovedstaden p\u00e5 fjerdeplass og rangerer h\u00f8yt i andre omr\u00e5der. Og da spesielt antall elbiler, antall elektriske tog og tilgang til fots. Selv om den anerkjente sykkeltjenesten, Velib, ble introdusert i 2007, med m\u00e5l om \u00e5 gi alle et sykkeltilbud, ligger byen langt under gjennomsnittet n\u00e5r det gjelder sykkeltilgang sammenlignet med andre europeiske hovedstader. Den scoret ogs\u00e5 under gjennomsnittet n\u00e5r det gjelder tilgang p\u00e5 offentlig transport og selv om byen hevder at alle buser vil drives av \u00f8kologisk drivstoff innen 2025, er det fortsatt en lang vei \u00e5 g\u00e5 f\u00f8r infrastrukturen f\u00f8lger etter.<\/p>\n\n\n\n
Dublin kom p\u00e5 sisteplass med en poengsum p\u00e5 32, og ligger langt under gjennomsnittet n\u00e5r det gjelder sykkeltilbud. Det st\u00f8rre Dublinomr\u00e5det har en transportstrategi for 2022-2042 med planer om \u00e5 forbedre eksisterende utviklinger som jernbane, nye sykkelveier og gr\u00f8nne veier, i tillegg til investeringer i buss og forbedringer av busstilbudet.<\/p>\n\n\n\n
\u2014—————————————————————————————————————————-<\/p>\n\n\n\n
Metode<\/p>\n\n\n\n
Vi brukte brukte statistikk fra OECD (Organisasjonen for \u00f8konomisk samarbeid og utvikling) og deres Urban Access Framework for \u00e5 samle informasjon om urban mobilitet for hver kjernetransport: bil, til fots, sykkel og offentlig transport for hver europeisk hovedstad. Ferdsel med bil og bruk av offentlig transport ble vektlagt med 15 poeng p\u00e5 grunn av deres klimap\u00e5virkning sammenlignet med g\u00e5ing og sykkel (10 poeng). Denne dataen s\u00e5 p\u00e5 hvor stor byen er (kjernen) ved en avstand p\u00e5 15 minutter\/4km (1km for g\u00e5tur) til innbyggertallet som en destinasjon.<\/p>\n\n\n\n
Vi brukte s\u00e5 dataen fra ACEA for \u00e5 regne ut prosentandelen av nye passasjerbiler som registerers i EU avhengig av drivstofftype, og la sammen alle alternative drivstoff-kj\u00f8ret\u00f8y for statistikk om ‘elbiler.’ Denne hadde verdi p\u00e5 20 poeng.<\/p>\n\n\n\n
Vi brukte s\u00e5 data fra Statista for \u00e5 regne ut hvor mye e-scootere brukes i hvert land fram til 2022, og hvor mange elektrifiserte jernbanelinjer i et land fram til 2019. Bruk av e-scooter hadde en lavere verdi p\u00e5 10 poeng, og elektrifiserte jernbanelinjer hadde en verdi p\u00e5 20 poeng.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"I Europa er det klimaangst, en f\u00f8lelse som utvilsomt har forsterket seg etter en intens sommer med rekordtemperaturer…\n","protected":false},"author":13,"featured_media":38790,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"csco_singular_sidebar":"","csco_page_header_type":"","csco_appearance_grid":"","csco_page_load_nextpost":"","csco_post_video_location":[],"csco_post_video_location_hash":"","csco_post_video_url":"","csco_post_video_bg_start_time":0,"csco_post_video_bg_end_time":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1020,1714,222],"tags":[],"coauthors":[],"class_list":{"0":"post-38804","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-automasjon","8":"category-baerekraftighet","9":"category-transport-no","10":"cs-entry","11":"cs-video-wrap"},"yoast_head":"\n