If\u00f8lge Massachusetts Institute of Technology<\/a> st\u00e5r kvinner kun for 28%<\/strong> av kj\u00f8nnsfordelingen innen STEM-yrker i 2023. I EU er dette tallet kun 17%<\/strong>. Initiativer og arrangement som organiseres av organisasjoner og utdanningsinstitusjoner har f\u00f8rt til at dette tallet har \u00f8kt betraktelig over \u00e5rene. Det er utallige mennesker som har brukt tusenvis at timer p\u00e5 \u00e5 jevne ut denne skeivdelingen, men, som du vil oppdage i denne artikkelen, er det fortsatt en lang vei \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 lukke kj\u00f8nnsgapet.<\/p>\n\n\n\n If\u00f8lge en ny artikkel<\/a> fra Eurostat var det over 76 millioner mennesker i EU mellom 15 og 74 \u00e5r som er ansatt i forsknings- og teknologisektorer i 2022. Av dette tallet var 52%<\/strong> kvinner, men disse yrkene var f\u00f8rst og fremst tjenesteorienterte. Forskere og teknikere st\u00e5r for nesten en fjerdedel av disse, mens kvinner kun bestod av 41%<\/strong> av rollene, en \u00f8kning p\u00e5 kun 2%<\/strong> i det siste ti\u00e5ret.<\/p>\n\n\n\n En rapport fra McKinsey<\/a> tidligere i \u00e5r viste at gjennomsnittsandelen av kvinner i teknologiske roller i europeiske bedrifter er kun 22%<\/strong>. N\u00e5r vi ser n\u00e6rmere p\u00e5 de spesifikke rollene, ser vi at det den st\u00f8rste andel kvinner fins innen produktutvikling og administrasjon med 46%<\/strong> og det er kun 18%<\/strong> kvinner i roller knyttet til kjerneteknikk og 8%<\/strong> i DevOps og nettskybaserte roller. Se en full gjennomgang nedenfor.<\/p>\n\n\n\n For mer informasjon om hvordan forholdene er i EU kan du lese v\u00e5r databserte artikkel her<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Med flere arrangementer og inititativer p\u00e5 plass over hele Europa ser vi n\u00e6rmere p\u00e5 \u00e9n organisasjon som befinner seg i en av Elfa Distrelecs hovedregioner. Nordic Women in STEM<\/a> ble grunnlagt for to \u00e5r siden av Neha Imtiaz Ullah, en ingeni\u00f8rstudent ved Danmarks Tekniske Universitet, med m\u00e5l om \u00e5 lukke kj\u00f8nnsgapet i STEM og for \u00e5 gj\u00f8re disse feltene mer synlig for jenter over hele Norden. Ullah snakket med oss for \u00e5 forklare hvorfor hun mener jenter b\u00f8r introduseres for praktiske konsepter og hvor viktig dette er for selvtilliten deres.<\/p>\n\n\n\n «M\u00e5let er \u00e5 gi jenter en sjanse til \u00e5 pr\u00f8ve STEM som et praktisk konsept gjennom ulike seminarer. Opp gjennom hele skolegangen l\u00e6rer vi de teoretiske delene bak STEM gjennom fag som matte og naturfag, men jeg tror at sjansen \u00e5 jobbe med koding, robotikk, l\u00e6re om energisystemer eller verdensrommet, definitivt mangler,» sa hun.<\/p>\n\n\n\n «Jeg mener at det \u00e5 jobbe med STEM som et praktisk konsept gj\u00f8r at unge mennesker finner potensialet sitt, spesielt jenter, fordi mange av tror at de ikke har et naturlig talent innen STEM, men n\u00e5r de f\u00e5r sjansen til \u00e5 jobbe med konsepter som koding, og \u00e5 se hvor enkelt det er, leder dem s\u00e5 til \u00e5 tro p\u00e5 sitt eget potensiale.»<\/p>\n\n\n Dagens l\u00e6replan mangler STEMs hovedomr\u00e5der, noe som gjorde at Ullah tok initiativet til \u00e5 starte en eksklusiv skolefritidsordning for jenter med Nordic Women in STEM – ‘Girls STEM Club’. <\/p>\n\n\n\n Det fantes ingen fritidsordninger med fokus p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke unge jenters interesse i STEM», fortsetter hun. «Jeg mener opprinnelig at jenter som f\u00e5r v\u00e6re med likesinnede jenter har en positiv innvirkning, og slike aktiviteter eksisterte dessverre ikke f\u00f8r. Noen var rettet mot begge kj\u00f8nn, men det var alltid flere gutter som deltok. Jeg ville skape noe hvor jenter kunne m\u00f8te andre likesinnede jenter for \u00e5 l\u00e6re om STEM.»<\/p>\n\n\n Ordningen er rettet mot jenter i alderen 13-19 \u00e5r<\/strong> for \u00e5 gi dem en sjanse til \u00e5 l\u00e6re om STEM-relaterte fag p\u00e5 en g\u00f8y m\u00e5te. Det er gratis for alle deltagere og man trenger ingen tidligere erfaring. Gruppen m\u00f8tes en gang i m\u00e5neden, hvor hvert m\u00f8te handler om ulike tema, og noen ganger har de gjesteforedragsholdere. Ullah mener at denne ordningen p\u00e5virker holdninger rundt STEM blant yngre jenter p\u00e5 en positiv m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n «I begynnelsen var alle litt skeptiske, spesielt rollemodeller og deltagere, men jeg har definitivt sett en endring i folks oppfatninger. Ved v\u00e5re arrangementer pr\u00f8ver vi \u00e5 understreke hvor stor STEM-verdenen faktisk er, ved \u00e5 g\u00e5 gjennom ulike aspekter, som f.eks. roboter, klimaendringer, romfartsteknologi, brobygging osv. Det gj\u00f8r at jenter kan se hvor mange muligheter de faktisk har. Med flere ressurser, og flere STEM-ordninger for jenter, er jeg sikker p\u00e5 at vi kan endre samtalene rundt STEM til noe bedre.»<\/p>\n\n\n I tillegg til \u00e5 s\u00f8rge for at unge jenter er fullstendig klar over mulighetene som fins, gjennom arrangementer og fritidsordninger, mener hun at rollemodeller spiller en like viktig rolle for \u00e5 inspirere unge jenter til \u00e5 satse p\u00e5 en karriere i STEM.<\/p>\n\n\n\n «Jeg er selv en elektrisk ingeni\u00f8r, og n\u00e5r jeg startet bachelor-graden min i 2019 var jeg en av bare 11<\/strong> jenter i en klasse p\u00e5 85<\/strong>. Det var i mitt fjerde semester at jeg m\u00f8tte en kvinnelig professor fra det elektriske fakultetet, og hun hadde en stor innvirkning p\u00e5 meg, fordi det var f\u00f8rste gang at jeg var vitne til noen som jeg kunne se meg selv i. Bare det \u00e5 bli inspirert av henne, ha henne som professor, gjorde at jeg startet en organisasjon som vektlegger kvinnelige rollemodeller.»<\/p>\n\n\n Nordic Women in STEM er ikke den eneste organisasjonen som pr\u00f8ver \u00e5 gi jenter ferdighetene og erfaringene de trenger for \u00e5 utmerke seg innenfor disse omr\u00e5dene. Det europiske instituttet for innovasjon og teknologi<\/a> lanserte prosjektet Girls Go Circular<\/a>, med m\u00e5l om \u00e5 styrke skolejenter over hele Europa til \u00e5 bli fremtidlige ledere og entrepren\u00f8rer via et internettbasert program om sirkul\u00e6r\u00f8konomi, og \u00e5 oppmuntre kvinners deltagelse i STEM. Prosjektet er en del av Europakommisjonens digitale utdanningsplan.<\/a><\/p>\n\n\n\n I de siste \u00e5rene har Kommisjonen ogs\u00e5 samarbeidet med Deloitte, European Women Association og Vlajo for \u00e5 levere ESTEAM Fests<\/a> p\u00e5 tvers av 19 medlemsland. Disse arrangementene fant sted p\u00e5 tvers av kontintentet med seminarer og samtaler gitt av industriproffer, for \u00e5 hjelpe jenter og kvinner \u00e5 forbedre deres digitale og entrepren\u00f8rkompetanser, for \u00e5 gi dem selvtillitten de trenger for \u00e5 velge en karriere innen STEM.<\/p>\n\n\n\n «Jenter og kvinner styres systematisk vekk fra vitenskap og matte gjennom hele utdanningsl\u00f8pet, noe som begrenser tilgangen, forberedelsene og mulighetene for \u00e5 velge disse feltene som voksne.»<\/p>American Association of University Women.<\/strong><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n I Sveits, hvor Distrelec ble grunnlagt, er \u00c9cole Polytechnique F\u00e9d\u00e9rale de Lausanne (EPFL)<\/a> en av Europas viktigste institusjoner for vitenskap og teknologi. Likestilling og mangfold ligger ved kjernen av instituttets etos, og dette vises i hvordan de pr\u00f8ver \u00e5 gi kvinner sjansen i et mannsdominert milj\u00f8. Science Outreach-avdelingen ved EPFL n\u00e5r ut til 16 000<\/strong> barn og ten\u00e5ringer hvert \u00e5r, som omfatter b\u00e5de gutter og jenter, men med et hovedfokus p\u00e5 jenter.<\/p>\n\n\n\n Avdelingsansvarlig, Dr Farnaz Moser-Boroumand<\/strong><\/a>, snakket med oss for \u00e5 understreke hva som hindrer jenter \u00e5 velge STEM og forklarer hvorfor hun lanserte ‘Girls in STEM’-programmet ved EPFL.<\/p>\n\n\n\n «Flere faktorer er med p\u00e5 \u00e5 hindre at jenter velger l\u00e6rlingeplasser eller universitetsstudier innen STEM. Blant disse finner vi:<\/p>\n\n\n\n «For at unge kvinner skal bli oppmuntret til \u00e5 velge disse omr\u00e5dene, trenger de \u00e5 l\u00e6re disse ferdighetene ved en tidlig alder og v\u00e6re komfortbale med disse, og de m\u00e5 informeres om bruken av de ulike grenene i ulike felt.» Programmet v\u00e5rt har som m\u00e5l \u00e5 introdusere jenter for STEM, gi dem selvtillit, og \u00e5 gi dem en plass hvor de fritt kan utvikle sitt eget potensiale, \u00e5 vise dem hvor nyttig vitenskap og teknologi er for samfunnet og \u00e5 sette dem i kontakt med rollemodeller.»<\/p>\n\n\n\n Da Moser-Boroumand startet programmet i 2003, var det banebrytende n\u00e5r det gjaldt forskning og teknologi kun for jenter, og det var en god m\u00e5te \u00e5 eliminere disse barrierene p\u00e5. <\/p>\n\n\n «I 2003, da jeg var leder for Equal Opportunities-kontoret ved EPFL, utviklet jeg en strategi for \u00e5 introdusere unge jenter, f\u00f8r de begynner p\u00e5 skolen, for vitenskap og teknologi og \u00e5 oppmuntre dem til \u00e5 studere eller \u00e5 satse p\u00e5 en karriere innen disse fagomr\u00e5dene. <\/p>\n\n\n\n «P\u00e5 den m\u00e5ten starter vi et introduksjonsprogram i informatikk med 20 deltagere mellom 10<\/strong> og 13<\/strong> i 2003. M\u00e5let var \u00e5 gi dem rollemodeller og \u00e5 \u00e5pne en dialog med foreldre om hvor viktig det er \u00e5 oppmundre d\u00f8trene deres til \u00e5 satse p\u00e5 disse fagene. Deretter utviklet vi et st\u00f8rre program med ulike m\u00e5l ekslusivt for unge jenter, som vi fortsetter i dag innen rammeverket av Science Outreach-avdelingen og som n\u00e5r tusenvis av jenter hvert \u00e5r i ulike regioner i Sveits. EPFL-programmet er rettet mot jenter i alderen 7<\/strong> til 16<\/strong> \u00e5r, og er en skolefritidsordning som har kurs, seminarer og dagskurs.»<\/p>\n\n\n\n Det er n\u00e5 20 \u00e5r<\/strong> siden programmet ble lansert og det er trygt \u00e5 si at det har hatt en positivt innvirkning p\u00e5 unge jenter i Sveits.<\/p>\n\n\n\n «F\u00f8rst vil jeg understreke at programmet ble utviklet p\u00e5 en progressiv m\u00e5te og at vi n\u00e5 har n\u00e5dd kritisk masse da vi har jobbet med tusenvis av jenter i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r. Vi har gode resultater og jentene som deltar i en aktivitet blir vanligvis med p\u00e5 andre aktiviteter i omr\u00e5det ogs\u00e5. Flere kvinnelige studenter som studerer ved EPFL tok del i v\u00e5re aktiviteter da de var yngre og undverviser de aktivitetene vi n\u00e5 organiserer for jenter.<\/p>\n\n\n\n Nedenfor kan du se to attester fra jenter som tok del i programmet.<\/p>\n\n\n\n «Takk for dere organiserte disse klassene; hvis jeg ikke hadde blitt med ville jeg ikke hatt selvtilliten til \u00e5 studere avansert matte eller \u00e5 studere vitenskap senere.»<\/p>15 \u00e5r gammel deltager av EPFL-programmet.<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n «Jeg studerer for tiden mekanisk ingeni\u00f8rfag ved EPFL. Jeg har lyst til \u00e5 snakke om ingeni\u00f8rskap ved skoler for \u00e5 kunne motitivere jenter til \u00e5 satse p\u00e5 disse feltene. Da jeg var ung var det ikke mange som jobber i vitenskapsfelt rundt meg, og enda f\u00e6rre kvinner. Hvis jeg ikke hadde hatt muligheten til \u00e5 bli med i disse seminarene for jenter ved EPFL, tror jeg ikke at jeg ville ha endt opp i denne sektoren.»<\/p>EPFL-student.<\/cite><\/blockquote>\n\n\n P\u00e5 tross av gode kritikker og \u00f8kt inntak ved programmet, mener Moser-Boroumand at det fortsatt er mye arbeid som gjenst\u00e5r for \u00e5 n\u00e5 likestilte tall i STEM av alle parter, menn inkludert. <\/p>\n\n\n\n «Holdninger m\u00e5 endres p\u00e5 alle niv\u00e5. Bevissthet blant foreldre, l\u00e6rere, media, arbeidsgivere osv., er n\u00f8dvendig. Mange programmer og arrangementer lanseres, og vi kan si at det allerede er en bevissthet og at utviklingen beveger seg i riktig retning. Ikke bare universiteter men arbeidsgivere har ogs\u00e5 et ansvar for \u00e5 lansere programmer slik at kvinner kan fortsette i disse feltene. Vi m\u00e5 komme sammen og ikke la innsatsen g\u00e5 til spille – det tar tid \u00e5 endre holdninger. <\/p>\n\n\n\n «Menn spiller ogs\u00e5 en stor rolle. Generelt vil menns positive atferder og holdninger p\u00e5virke endringer i deres egne sf\u00e6rer og kan overbevise andre menn om \u00e5 endre sine holdninger, infrastrukturer osv. I tillegg er det mange fedre som kan oppmuntre sine d\u00f8tre til \u00e5 g\u00e5 lengre i disse feltene. Fedres holdninger har en stor p\u00e5virkning p\u00e5 d\u00f8trene sine.»<\/p>\n\n\n I 2026 forventer man en mangel p\u00e5 flere tusen IT-spesialister<\/a> i Sveits. I dag er kun 17%<\/strong> av IT-profesjonelle i landet kvinner. Moser-Boroumand forklarer hvorfor programmet er s\u00e5 viktig:<\/p>\n\n\n\n «Vitenskap og teknologi er tilstede overalt i samfunnet og spiller en viktig rolle i daglig liv som helse, milj\u00f8, mat og kommunikasjon. En omfattende og inklusiv vitenskapsutdanning er n\u00f8kkelen til et velst\u00e5ende og sivilisert samfunn. EPFL er en federal skole, og er villig til \u00e5 promotere vitenskap og teknologi og like muligheter blant unge for \u00e5 s\u00f8rge for neste generasjons STEM-eksperter i Sveits.»<\/p>\n\n\n\n Storbritannia har lignende problemer. En rapport fra STEM Women <\/a> fra april i \u00e5r viser at kun 24%<\/strong> av alle de som jobber innen STEM er kvinner. Kvinneandelen i teknologiske yrker ligger p\u00e5 kun 17%<\/strong>, et tall som kun har \u00f8kt med 2% i de siste 14 \u00e5rene<\/strong>. Av alle ingeni\u00f8rer i landet er ogs\u00e5 kun 10%<\/strong> kvinner.<\/p>\n\n\n\n I en artikkel fra LinkedIn News UK<\/a> om de 25 mest popul\u00e6re yrkene i Storbritannia i 2023, kan du se kj\u00f8nnsforskjellene i hvert STEM-yrke nedenfor:<\/p>\n\n\n\n Det er sjeldent at disse yrkene har mer enn en fjerdedel kvinner. Hos Elfa Distrelec er vi stolte av \u00e5 kunne si at 46%<\/strong> av v\u00e5re ansatte er kvinner. Selv om dette tallet fortsatt ikke er likestilt, signaliserer det at vi beveger oss i riktig retning og har h\u00f8yere enn gjennomsnittlig prosentandel av kvinnelige ansatte for en bedrift i STEM-sektoren.<\/p>\n\n\n\n En av mange inspirasjonelle kvinner som jobber hos Elfa Distrelec, Lucy Henshaw, er produktansvarlig for halvledere<\/a>, passive komponenter<\/a> og optoelektronikk<\/a>. Hun studerte kjemi ved Nottingham Trent University, og ogs\u00e5 fysikk og matte. Henshaw snakket om hennes erfaring med STEM-fag i skolen.<\/p>\n\n\n «Jeg begynte \u00e5 bli interessert i naturfag da jeg var rundt 12, og da jeg begynte p\u00e5 ungdomsskolen og begynte \u00e5 l\u00e6re om hvert naturfag individuelt. Jeg var en av de f\u00f8rste aldersgruppene hvor de pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 flere kvinner i STEM, men jeg ble definitivt presset mot mer ‘kvinnelige’ naturfag som biologi og psykologi, istedet for fysikk og ingeni\u00f8rfag. En stor del av veien min ble skj\u00e6rt ut som f\u00f8lge av personlig motivasjon, og ikke fordi at det var noen som tillot meg \u00e5 g\u00e5 den veien.<\/p>\n\n\n\n «Jeg var god i fysikk og matte, men p\u00e5 skolen ble jeg faktisk nektet sjansen til \u00e5 studere fysikk p\u00e5 videreg\u00e5ende, og i min aldersgruppe var det bare \u00e9n jente fikk lov \u00e5 v\u00e6re med i klassen. Dette var p\u00e5 tross av \u00e5 v\u00e6re en av de beste studentene p\u00e5 hele trinnet og det ble ikke gitt en grunn hvorfor jeg ikke kunne studere det. <\/p>\n\n\n\n «Da jeg studerte matte p\u00e5 videreg\u00e5ende ble jeg ogs\u00e5 presset til \u00e5 ta ekstrafag som visstnok var mer passende for kvinnelige yrker, som innkj\u00f8p og administrasjon. Jeg ble nektet \u00e5 studere mekanikk, igjen, samtidig som jeg hadde en av de beste karakterene p\u00e5 hele trinnet. Barrieren ble fors\u00e5vidt l\u00f8ftet p\u00e5 universitetet, hvor jeg valgte en fysisk kjemirute, og l\u00e6rte \u00e5 bruke kvantemekanikk og termodynamikk.»<\/p>\n\n\n\n Det er tydelig at Henshaw ble hindret p\u00e5 skolen og hun klarte \u00e5 jobbe rundt dette takket v\u00e6re en dreven mentalitet, men slik skal det ikke v\u00e6re. Jenter b\u00f8r ikke v\u00e6re alene om \u00e5 vise at andre tar feil, og b\u00f8r f\u00e5 sjansen til \u00e5 utmerke seg i omr\u00e5dene de er gode i. Kj\u00f8nnsdiskriminering er kun et eksemplel av mange hinder som fortsatt eksisterer for jenter – se listen nedenfor:<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 tross av den betydelige utviklingen som har skjedd de siste ti\u00e5rene er det fortsatt mye arbeid som gjenst\u00e5r for \u00e5 f\u00e5 likestilte STEM-fag. Basert p\u00e5 det Neha Imtiaz Ullah og Dr Farnaz Moser-Boroumand har uttalt er det tydelig at holdninger m\u00e5 endres overalt, inkludert i skolen, ved universiteter, i familier, osv., samtidig som flere menn ogs\u00e5 m\u00e5 v\u00e6re med \u00e5 bidra til endringer. Betydelige krefter overalt i Europa fra flere organisasjoner har bidratt til \u00e5 \u00f8ke tilgangheten slik at jenter kan satse p\u00e5 STEM-fag, men dette m\u00e5 fortsette og ogs\u00e5 kanskje \u00f8ke f\u00f8r vi kan se en forskjell i de neste f\u00e5 \u00e5rene. <\/p>\n\n\n\n Fra Lucy Henshaws erfaring fra en skole i Storbritannia ser vi fortsatt at stereotyper fortsatt hindrer jenter \u00e5 bli med. N\u00e5r de mest talentfulle jentene i en gruppe ikke f\u00e5r sjansen til \u00e5 delta i fordel for en gruppe gutter som ikke har samme talentet, kun basert p\u00e5 kj\u00f8nn, da har vi et problem. Statistikken viser forbedringer men forh\u00e5pentligvis, men mer oppmerksomhet, bedre tilgang, en endring i holdninger og flere kvinnelige rollemodeller over de neste \u00e5rene, kan flere jenter og kvinner satse p\u00e5 STEM over hele verden. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"STEM-fag (en samlebetegnelse for realfagene naturvitenskap, matematikk, teknologifag og ingeni\u00f8rfag) har lenge v\u00e6rt et mannsdominert omr\u00e5de, men i…\n","protected":false},"author":27,"featured_media":53811,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"csco_singular_sidebar":"","csco_page_header_type":"","csco_appearance_grid":"","csco_page_load_nextpost":"","csco_post_video_location":[],"csco_post_video_location_hash":"","csco_post_video_url":"","csco_post_video_bg_start_time":0,"csco_post_video_bg_end_time":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[219],"tags":[],"coauthors":[],"class_list":{"0":"post-54163","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-stem-og-utdanning","8":"cs-entry","9":"cs-video-wrap"},"yoast_head":"\nSituasjonen i EU<\/h3>\n\n\n\n
Hvilke tiltak blir satt i gang for \u00e5 h\u00e5ndtere dette?<\/h3>\n\n\n\n
Hva gj\u00f8r EU for \u00e5 hjelpe?<\/h4>\n\n\n\n
Er utdanning roten til problemet?<\/h3>\n\n\n\n
EPFL: \u00d8kte muligheter i Sveits<\/h4>\n\n\n\n
STEM i Storbritannia<\/h4>\n\n\n\n
Finnes kj\u00f8nnsstereotypier fortsatt i skolen?<\/h4>\n\n\n\n
Konklusjon<\/h3>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/knowhow.distrelec.com\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/MicrosoftTeams-image-8.png\")
![\"\"](\"https:\/\/knowhow.distrelec.com\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/Neha-2-1024x683.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/knowhow.distrelec.com\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/nordic-3.png\")
![\"\"](\"https:\/\/knowhow.distrelec.com\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/nordic-4-1024x683.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/knowhow.distrelec.com\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/Neha-1.png\")
![\"\"](\"https:\/\/knowhow.distrelec.com\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/epfl-1.png\")
![\"\"](\"https:\/\/knowhow.distrelec.com\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/iStock-1456108453-1024x683.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/knowhow.distrelec.com\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/epfl-2.png\")
![\"\"](\"https:\/\/knowhow.distrelec.com\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/1-1-693x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/knowhow.distrelec.com\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/iStock-1322517295-1024x683.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/knowhow.distrelec.com\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/MicrosoftTeams-image-7-768x1024.jpg\")