{"id":56717,"date":"2023-08-09T10:55:24","date_gmt":"2023-08-09T09:55:24","guid":{"rendered":"https:\/\/knowhow.distrelec.com\/?p=56717"},"modified":"2023-08-15T09:59:38","modified_gmt":"2023-08-15T08:59:38","slug":"topp-6-jernbaneteknologi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/knowhow.distrelec.com\/no\/transport-no\/topp-6-jernbaneteknologi\/","title":{"rendered":"Topp 6 jernbaneteknologi"},"content":{"rendered":"\n

Verdens f\u00f8rste dampdrevne intercity-tog som b\u00e5de fraktet passasjerer og gods ble introdusert for nesten 200 \u00e5r siden og gikk fra Manchester til Liverpool.Siden den gang har flere utviklinger i jernbanesektoren gjort den til hva den er i dag, som automatisk signallering, elektrifisering, automatiske bommer og varselsystemer. Tog er i dag en vanlig transportmetode som oftest brukes for \u00e5 reise mellom byer. I 2020 reiste togpassasjerer 378 milliarder kilometer p\u00e5 europeiske jernbaner<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Trenger vi derfor flere utviklinger?<\/h3>\n\n\n\n

Selv om det er popul\u00e6rt \u00e5 reise med tog er det fortsatt flere omr\u00e5der som kan forbedres. Hastighet er en av disse. Dette er spesielt viktig i perioder st\u00f8rre ettersp\u00f8rsler, da tog enkelt kan frakte et stort antall mennesker. Raskere tog kan ogs\u00e5 konkurrere med fly, noe som betyr mindre utslipp.<\/p>\n\n\n\n

EU har m\u00e5l om \u00e5 v\u00e6re karbonn\u00f8ytral innen 2050<\/a>, og jernbanesektoren vil kunne bidra til dette. Noen teknologier inneb\u00e6rerer elektriske jernbaner, noe som vil redusere utslippene som konvensjonelle tog produserer. Med teknologiske utviklinger vil sikkerheten ogs\u00e5 forbedres, da mennesker erstattes med automatiserte prosesser. Dette vil f\u00f8re til en reduksjon i menneskelige feil. Flere innovasjoner har pr\u00f8vd \u00e5 takle disse problemene gjennom \u00e5rene. Noen har lykkes. Andre har ikke. Nedenfor kan du lese en liste over de 6 beste jernbaneteknologiene akkurat n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Toginnovasjoner<\/h3>\n\n\n\n

H\u00f8yhastighetstog<\/h3>\n\n\n\n
\"\"
Tog i by med skarphetseffekt p\u00e5 jernbaneplattform<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Den raskeste m\u00e5ten \u00e5 reise mellom store byer p\u00e5 er ved bruk av h\u00f8yhastighetstog. Noen tog, som Shinkansen i Japan og TGV i Frankrike, kan n\u00e5 hastigheter opptil 320 kilometer i timen. Dette m\u00f8ter den \u00f8kende ettersp\u00f8rselen etter raskere og bedre togreiser i byer, noe som reduserer trafikk og forbedrer mobilitet. Ved slike hastigheter konkurrerer disse togene med fly og de er opptil if\u00f8lge International Association of Railways er de \u00e5tte ganger mer energieffektive<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

H\u00f8yhastighetstog er for tiden i drift i 16 land rundt om i verden. De fleste land har spesielle skinner og ruter for denne type tog, og de kan ogs\u00e5 brukes med tradisjonelle skinner ved reduserte hastigheter. Takmonterte pantografer og luftledninger genererer str\u00f8m, og togene har ofte to synkroniserte motorer p\u00e5 hver side.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Maglev-tog (en forkortelse av ‘magnetic levitation), eller mangettog, er tog som svever omtrent 10 cm over bakken. Maglev-tog har ikke hjul og bruker istedet elektromagnetiske krefter for \u00e5 l\u00f8fte toget over skinnene. Magnetene er superledende, noe som betyr at n\u00e5r de avkj\u00f8les til -267\u00b0C genererer de magnetiske felt ti ganger sterkere enn vanlige elektromagneter, noe som gj\u00f8r at de svever og kan kj\u00f8re fremover. Det er derfor ingen friksjon med denne type tog og de kan derfor kj\u00f8re veldig raskt. Magnettog kan faktisk kj\u00f8re opptil 603 km\/t!<\/p>\n\n\n\n

Men det er ikke bare de h\u00f8ye hastighetene som gj\u00f8r disse togene s\u00e5 appellerende. Bruken av elektroniske fremdriftssystemer reduserer bruken av fossile drivstoff og utslipp. Siden det ikke er friksjon p\u00e5 skinnene, trenger maglev-tog generelt mindre energi for \u00e5 opprettholde hastigheten, og det regenerative bremsesystemet gjenbruker energi som ville g\u00e5tt tapt i konvensjonelle tog. Dette betyr ogs\u00e5 at man ikke beh\u00f8ver like mye vedlikeholdsarbeid p\u00e5 skinner og tog da slitasjen reduseres ogs\u00e5 betraktelig.<\/p>\n\n\n\n

\u00d8nsker du \u00e5 lese mer om magnettog kan du lese v\u00e5r artikkel her<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Hyperloop: Fremtidens jernbaneteknologi?<\/h4>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Hyperloop-teknologi ble f\u00f8rst introdusert p\u00e5 1700-tallet av den britiske oppfinneren George Medhurst. Siden den gang har teknikere og forskere utviklet lignende konsept, og fanget i 2013 ogs\u00e5 interessen til milliard\u00e6r Elon Musk, som introduserte sitt eget Hyperloop Alpha-prosjekt. I 2021 var det globale hyperloop-markedet verdt 1,2 milliarder dollar og forventer \u00e5 vokse til 6,6 milliarder dollar innen 2026<\/a>, med en \u00e5rlig vekstrate p\u00e5 40,4% i de fem \u00e5rene. Men hyperloop-teknologien er fortsatt minst 7 eller 8 \u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re klar.<\/p>\n\n\n\n

Hva er hyperloop-teknologi?<\/h4>\n\n\n\n

Hyperloop er en transportmetode som gj\u00f8r at man kan reise i s\u00e5kalte transport-podder som kan minne om tog ved bruk av lavtrykksr\u00f8r. Poddene resier gjennom vakuum, noe som betyr at man ikke m\u00f8ter luftmotstand, og man kan reise opptil 1100 km\/t. Poddene fraktes ved hjelp av maglev-teknologi, noe som betyr at selv om man reiser ved utrolige hastigheter vil man fortsatt kunne ha en behagelig reise. Med elektriske og energieffektiv drift er hyperloop-tog en b\u00e6rekraftig form for transport, og kan hjelpe EU \u00e5 n\u00e5 sine klimam\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n

For tiden er det flere selskaper som tester og utvikler denne teknologien. Men, som sagt, hyperloop-teknologien er fortsatt minst 7 eller 8 \u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re klar. TUM Hyperloop<\/a> er det eneste teststedet i Europa for denne type teknologi og fins i M\u00fcnchen, Tyskland. Det vil ta en lang stund f\u00f8r vi ser denne teknologien i aksjon, men n\u00e5r den f\u00f8rst begynner \u00e5 frakte passasjerer kan det bli en stor del av v\u00e5r hverdag.<\/p>\n\n\n\n

Andre jernbaneteknologier<\/h3>\n\n\n\n

ATO<\/h4>\n\n\n\n

ATO, eller Automatic Train Operators, er tog som har minimalt med menneskelig inngrep. Systemet bruker en kombinasjon av sensorer, datamaskiner og kommunikasjonsplattformer for \u00e5 kontrollere hastighet, akselerasjon og bremsing. ATO er et tryggere jernbanenettverk som reduserer faren for menneskelig feil, og med presis kontroll av togets hastighet holder de trygg avstand fra andre tog og forhindrer kollisjoner. De optimaliserer ogs\u00e5 energiforbruk og reduserer avfall, samtidig som de kan integrere regenerative bremsesystemer.<\/p>\n\n\n\n

AR og VR<\/h4>\n\n\n\n
\n