{"id":59173,"date":"2023-09-28T15:43:03","date_gmt":"2023-09-28T14:43:03","guid":{"rendered":"https:\/\/knowhow.distrelec.com\/?p=59173"},"modified":"2023-09-28T15:43:05","modified_gmt":"2023-09-28T14:43:05","slug":"maritim-sikkerhet-i-2023-elektronisk-sikkerhetsutstyr-digitale-tvillinger-og-cybersikkerhet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/knowhow.distrelec.com\/no\/forsvar-romfart-og-marine\/maritim-sikkerhet-i-2023-elektronisk-sikkerhetsutstyr-digitale-tvillinger-og-cybersikkerhet\/","title":{"rendered":"Maritim sikkerhet i 2023: Elektronisk sikkerhetsutstyr, digitale tvillinger og cybersikkerhet"},"content":{"rendered":"\n

Verden blir stadig mer online og sammenkoblet, og selv om det generelt er veldig spennende kan det ogs\u00e5 v\u00e6re skremmende. Digital teknologi hjelper bedrifter p\u00e5 en rekke m\u00e5ter, for eksempel ved \u00e5 automatisere oppgaver, levere sanntidsdata og til og med oppdage feil for \u00e5 spare kostnader. Det kan derfor v\u00e6re viktig for bedrifter i flere bransjer \u00e5 ta i bruk disse innovasjonene for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 henge etter. Men med all denne avanserte teknologien \u00f8ker ogs\u00e5 risikoen for nettkriminalitet. <\/p>\n\n\n\n

I anledning Verdens sj\u00f8fartsdag<\/a> 28. september retter vi s\u00f8kelyset mot den maritime n\u00e6ringen. P\u00e5 dette omr\u00e5det kan elektrisk utstyr og digital teknologi bidra til \u00e5 \u00f8ke sikkerheten, men det kan ogs\u00e5 gi flere innfallsporter for hackere og cyberangrep. Vi har allerede diskutert hvordan kunstig intelligens former fremtidens skipsfart,<\/a> men i denne artikkelen skal vi se n\u00e6rmere p\u00e5 de aktuelle trendene innen sj\u00f8sikkerhet i den digitale verden. Dette inkluderer digitale tvillinger og elektrisk sikkerhetsutstyr, uten \u00e5 glemme de ekstra bekymringene knyttet til cybersikkerhet. <\/p>\n\n\n\n

Sikkerhet i maritim sektor<\/h2>\n\n\n\n

Sikkerhet har i \u00e5revis v\u00e6rt et viktig tema for den maritime n\u00e6ringen. If\u00f8lge Allianz Safety and Shipping Review 2023<\/a> l\u00e5 antallet skip som gikk tapt for rundt 30 \u00e5r siden p\u00e5 over 200. Dette tallet har sunket jevnt og trutt de siste ti\u00e5rene takket v\u00e6re en rekke faktorer som strengere regelverk, bedre skipsdesign og bedre teknologi, og i 2022 var dette tallet 38. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Figur 1: Forbedringen i antall tapte fart\u00f8y det siste ti\u00e5ret. Kilde: Allianz<\/a><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det gjelder skipsulykker og havarier, har tallet imidlertid v\u00e6rt mye mer stabilt fra \u00e5r til \u00e5r og var i fjor p\u00e5 3 032 – et tall som fortsatt er altfor h\u00f8yt i 2023. Maskinskader eller feil er den viktigste \u00e5rsaken til ulykker til sj\u00f8s, og st\u00e5r for nesten halvparten av det totale antallet, mens det totale tapet av skip p\u00e5 grunn av brann de siste fem \u00e5rene var 64.<\/p>\n\n\n\n

Selv om den maritime n\u00e6ringen m\u00e5 prioritere \u00e5 bli mer b\u00e6rekraftig – den internasjonale sj\u00f8fartsorganisasjonen har p\u00e5lagt n\u00e6ringen \u00e5 n\u00e5 netto nullutslipp innen 2050<\/a> – er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 \u00f8ke sikkerheten. Rederiene er i dag utstyrt med avansert teknologi som skal bidra til \u00e5 redusere antall hendelser til sj\u00f8s i fremtiden. Her kan du lese om noen av de banebrytende teknologiene som er p\u00e5 plass for \u00e5 forbedre sj\u00f8sikkerheten i 2023.<\/p>\n\n\n\n

Elektronisk sikkerhetsutstyr<\/h2>\n\n\n\n

Sterke sikkerhetstiltak er n\u00f8dvendige for \u00e5 bevare det marine milj\u00f8et, ivareta sikkerheten til sj\u00f8folk og beskytte verdier. Betydelige forbedringer i det elektroniske sikkerhetsutstyret de siste \u00e5rene har endret m\u00e5ten mannskapene navigerer og reagerer p\u00e5 i n\u00f8dsituasjoner. Noen av disse inkluderer:<\/p>\n\n\n\n

EPIRB (Emergency Position-Indicating Radio Beacons)<\/h3>\n\n\n\n

EPIRB er en rask og n\u00f8yaktig m\u00e5te \u00e5 varsle redningspersonell p\u00e5 n\u00e5r noen er i n\u00f8d, noe som \u00f8ker sannsynligheten for en vellykket redningsaksjon. Avansert teknologi, s\u00e6rlig GPS, er integrert i moderne EPIRB og gir n\u00f8yaktige posisjonskoordinater ved n\u00f8dvarsling, i motsetning til den tradisjonelle metoden via satellittsystemer. AIS-teknologien (Automatic Identification System) som finnes i noen EPIRB-er, gj\u00f8r det ogs\u00e5 mulig for fart\u00f8yer i n\u00e6rheten \u00e5 motta n\u00f8dsignaler og hjelpe til i redningsarbeidet. <\/p>\n\n\n\n

AIS (Automatic Identification Systems)<\/h3>\n\n\n\n

Som nevnt i forrige punkt gj\u00f8r AIS-systemer det mulig for fart\u00f8yer \u00e5 dele informasjon med andre fart\u00f8yer. Fart\u00f8yets identitet, posisjon, kurs og hastighet kommuniseres kontinuerlig. Denne dataoverf\u00f8ringen i sanntid forbedrer situasjonsforst\u00e5elsen for b\u00e5de skipsoperat\u00f8rer og andre fart\u00f8yer i n\u00e6rheten, noe som reduserer ulykker og \u00f8ker navigasjonssikkerheten.<\/p>\n\n\n\n

MOB-systemer (Man-Overboard)<\/h3>\n\n\n\n

En av de alvorligste n\u00f8dsituasjonene som kan oppst\u00e5 til sj\u00f8s, er at faller sj\u00f8en. Dette sikkerhetsproblemet h\u00e5ndteres av MOB-systemer. Disse systemene inkluderer ofte b\u00e6rbare enheter med sensorer<\/a> som kan gjenkjenne en person som g\u00e5r over bord. De utl\u00f8ser alarmer p\u00e5 b\u00e5ten og sender n\u00f8dsignaler med GPS-posisjoner for \u00e5 hjelpe til med \u00e5 finne personen som er i n\u00f8d.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Systemer for brannvarsling<\/h3>\n\n\n\n

Den dyreste skade\u00e5rsaken for sj\u00f8forsikring er brann, og i 2022 ble det rapportert over 200 branner til sj\u00f8s<\/a>, det h\u00f8yeste tallet p\u00e5 ti \u00e5r. Elektroniske branndeteksjonssystemer skanner kontinuerlig ulike deler av skipet etter brannrelaterte indikatorer som r\u00f8yk eller stigende temperaturer. Det er vanlig \u00e5 integrere brannvarslere i fart\u00f8yets sentrale overv\u00e5kingssystem. Denne tilkoblingen gj\u00f8r at man smidig kan adressere slike hendelser: alarmen utl\u00f8ses n\u00e5r brannen oppdages, mannskapet informeres og slokkingsutstyret kan settes i gang. <\/p>\n\n\n\n

Systemer for \u00e5 unng\u00e5 kollisjoner<\/h3>\n\n\n\n

Systemer for \u00e5 unng\u00e5 kollisjoner er en viktig del av sj\u00f8sikkerheten og de bruker en rekke avanserte teknologier, som radar, lidar<\/a>, sonar og kameraer, for \u00e5 overv\u00e5ke omr\u00e5det rundt fart\u00f8yet og gi besetningsmedlemmene sanntidsdata slik at de kan ta beslutninger for \u00e5 unng\u00e5 kollisjoner. Ved hjelp av kunstig intelligens og maskinl\u00e6ringsalgoritmer kan disse systemene gi \u00f8kt situasjonsbevissthet, automatiserte varsler og navigasjonsassistanse, spesielt under vanskelige forhold.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Digitale tvillinger<\/h2>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Den maritime sektoren bruker digitale tvillinger for \u00e5 forbedre skipssimulering, sikkerhet og driftseffektivitet. Digitale tvillinger er datastyrte kopier av en fysisk eiendel, noe som kan gj\u00f8re det mulig \u00e5 forbedre design og sikkerhet uten \u00e5 starte fysisk arbeid. De produseres ved hjelp av en kombinasjon av sensorer, datainnsamling og avanserte modelleringsverkt\u00f8y, og kan v\u00e6re til hjelp p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5ter: <\/p>\n\n\n\n