The transport sector accounts for 20% of the planet’s CO2 emissions, making it the second largest emitter of carbon worldwide. As a sub-sector of transport, aviation is lagging behind when it comes to sustainable solutions to combat climate change. The main reason is that in the last few years, the easiest way to reduce carbon emissions in aviation is by encouraging people to fly less, which is not particularly beneficial for airlines.
Men flere og flere løsninger utvikles for å gjøre luftfarten mer bærekraftig for å nå det ambisiøse klimamålet, Fly Net Zero. Dette er et initiativ som har som mål om å oppnå netto nullutslipp innen 2050. Bransjen har flere idéer for å oppnå dette, fra bærekaftig drivstoff og elektriske fly til klimakompensasjon og neste generasjons aerodynamikk.
Hva er grønn luftfart
Grønn luftfart er de samordnede aktiviteten og programmene som utvikles for å gjøre luftfarten mer bærekraftig og redusere hvilken påvirkning den har på miljøet. Dette innebærer flere taktikker, verktøy, teknologier og prosedyrer for å redusere utslippene av drivhusgasser, bruke mindre drivstoff og å gjøre luftfarten mer miljøvennlig i det store og hele. Grønn luftkraft prøver å oppnå en balanse mellom bransjens stadige ekspandering, og deres mål om å redusere klimaendringer og ta vare på planetens økosystemer.
Hvorfor er grønn luftfart viktig?
På tross av at luftfartindustrien bidrar til omtrent 2% av verdens CO2-utslipp har den en enda større innvirkning enn det. Fly slipper også ut drivhusgasser som nitrogenoksid, vanndamp og aerosoler, men det er ikke bare drivhusgasser som varmer opp planeten. Det er flere faktorer som er med her – og vi har gått gjennom noen av disse nedenfor:
- Effekter i stor høyde – Forurensende stoffer og drivhusgasser slippes ut fra fly i stor høyde, og her kan effektene være mer merkbare. For eksempel kan nitrogenoksider som slippes ut i marsjhøyde føre til dannelse av “flyindusert” ozon, en drivhusgass som er ansvarlig for den globale oppvarmingen. Utslipp fra flytrafikken i stor høyde har to til fire ganger så stor påvirkning som tilsvarende utslipp på bakken.
- Dannelse av kondensstriper – Kondensstriper, de hvite stripene som av og til dannes bak fly, består av iskrystaller som kondenserer rundt flyets eksospartikler. Disse kan reflektere sollyset tilbake til verdensrommet og bidra til å kjøle ned jordoverflaten. Men de kan også holde på varmen i atmosfæren, slik at de fungerer som tynne cirrusskyer og bidrar til en oppvarmingseffekt.
- Dannelse av cirrusskyer – Cirrusskyer forårsaket av kondensstriper kan påvirke klimaet i betydelig grad. Disse skyene fungerer som et teppe som fanger opp utgående langbølget stråling og hindrer varmen i å slippe ut i verdensrommet og forårsake oppvarming. De dannes ved at vanndamp kondenserer rundt sot fra flyets eksos.
- Indirekte effekter – I tillegg til den direkte påvirkningen kan flyreiser også føre til andre indirekte klimaeffekter. For eksempel kan luftfartens påvirkning på vanndamp og skydannelse i stor høyde føre til en netto oppvarmingseffekt. Svarte karbonpartikler fra flymotorer kan legge seg på snø og is, redusere refleksjonsevnen og fremskynde smeltingen.
Hvordan kan grønn luftkraft bli en realitet?
Grønne flyinitiativer omfatter en rekke strategier og teknologier som tar sikte på å minimere miljøpåvirkningen fra flyreiser. Noen av disse inkluderer:
Effektivt drivstoff
Flyselskaper og flyprodusenter har investert i forskning og utvikling for å utvikle fly med høyere drivstoffeffektivitet. Fremskritt innen materialvitenskap, aerodynamikk og fremdriftssystemer står sentralt i dette arbeidet.
Moderne flymotorer er mer presise og bruker avansert teknologi, som turbofaner med høyt omløpsforhold, for å drive flyet fremover med lavt drivstofforbruk. Disse motorene eliminerer energitap og maksimerer forbrenningseffektiviteten, noe som reduserer utslippene per flyvning. Aerodynamiske innovasjoner har også ført til utvikling av slankere flyformer med redusert luftmotstand for mer komfortabel flyging og redusert drivstofforbruk.
I tillegg bidrar bruken av lette komposittmaterialer som karbonfiberforsterket plast til å redusere flyets totalvekt, noe som igjen reduserer energiforbruket ved avgang og flyging.
Bærekraftig flydrivstoff (SAF)
I motsetning til tradisjonelle drivstoff er alternativt drivstoff ment å redusere karbonutslippene og avhengigheten av ikke-fornybare ressurser.
Blant de mest populære av disse er biodrivstoff, som produseres av organiske materialer som planteoljer, alger eller brukt matolje. Sammenlignet med konvensjonelt flydrivstoff har disse drivstoffene den fordelen at de er fornybare og produserer mindre klimagasser under forbrenningen. De kan bygges med lett tilgjengelig infrastruktur og med kun mindre endringer på motorer og fly.
Et annet alternativ er syntetisk drivstoff, også kalt e-drivstoff eller Power-to-Liquids (PtL), og her kombineres hydrogen og karbondioksid med fornybare energikilder for å skape et flytende drivstoff. Ettersom karbondioksidet som brukes i produksjonen balanseres ved at det absorberes fra atmosfæren, kan denne nye teknologien gjøre det mulig å produsere flydrivstoff som nesten er karbonnøytralt.
Tidligere i 2023 kunngjorde Honeywell en ny teknologi som omdanner hydrogen og karbondioksid til flydrivstoff med lavere karboninnhold.
Hybride og elektriske fly
I en hybridmodus bruker flyet flere strømkilder samtidig eller alternativt under flyging. Vi kan maksimere den totale energieffektiviteten og redusere drivstofforbruket ved å kombinere energikilder som flydrivstoff eller bærekraftig flydrivstoff med elektrisitet. Airbus utforsker ulike måter å elektrifisere himmelen på.
Med elektriske fly, som utelukkende drives av elektriske motorer, elimineres direkte utslipp ved bruk. Disse flyene kan oppnå nullutslipp under flyging ved hjelp av elektrisitet fra fornybare ressurser. De egner seg spesielt godt til regionale kortdistanseruter og byflyging, siden de gir en mer stillegående og renere flyopplevelse.
Det finnes hindringer for utviklingen av el- og hybridfly, blant annet restriksjoner på energilagring, vekt og behov for infrastruktur. Utviklingen av batteriteknologi er avgjørende for å gjøre det mulig å fly elektrisk over lengre avstander.
Disse flyene kan imidlertid være avgjørende for å hjelpe luftfartssektoren med å nå sine mål om å redusere utslippene og ta i bruk mer miljøvennlige metoder, noe som vil føre til en mer bærekraftig fremtid for flytrafikken etter hvert som den teknologiske utviklingen går fremover og investeringene i bærekraftig luftfart øker.
Operasjonell effektivitet
Dette innebærer effektiv flyplanlegging for å finne optimale flyruter, bedre takseteknikker og redusert tomgangstid på bakken. Avanserte trafikkstyringssystemer forbedrer også kommunikasjonen mellom fly og flygeledere, noe som minimerer forsinkelser og unødvendig drivstofforbruk. I tillegg til å redusere miljøpåvirkningen fra flyreiser gjør disse tiltakene det også mulig for flyselskapene å spare penger, noe som gjør driftseffektivitet til en vinn-vinn-strategi for luftfartssektorens bærekraft og økonomiske levedyktighet.
Klimakompensasjon
Klimakompensasjon er en taktikk som brukes i grønn luftfart for å motvirke karbonutslippene fra flyreiser ved å investere i tiltak som fjerner karbon fra atmosfæren. Denne strategien erkjenner at til tross for luftfartssektorens innsats for å redusere utslippene, er det sannsynlig at en viss mengde karbonutslipp vil vedvare i nær fremtid. Slike prosjekter faller ofte inn under én av to kategorier: utslippsreduksjon eller karbonfjerning.
- Karbonfjerning– Disse initiativene konsentrerer seg om aktivt å fjerne karbondioksid fra atmosfæren. Dette er prosjekter som bruker naturlige metoder for å absorbere karbondioksid, som skogplanting, gjenplanting av skog og karbonbinding i jordsmonnet. I tillegg har teknologier som direkte luftfangst og karbonmineralisering som mål å binde karbon fra atmosfæren og omdanne det til mineraliserte former eller geologiske formasjoner.
- Utslippsreduksjon – Disse initiativene har som mål å redusere eller stoppe utslippene i fremtiden. Fornybar energi (sol-, vind- og vannkraft) erstatter energiproduksjon fra fossilt brensel, noe som reduserer utslippene. Når metan fanges opp fra søppelfyllinger, gårdsbruk og kloakkanlegg reduserer man utslippene av sterke drivhusgasser.
Konklusjon
Grønn luftfart skinner som et håp i en sektor som lenge har slitt med å redusere sine utslipp. Fra transformativt biodrivstoff til elektriske fly – bransjen blander ambisjoner med miljøansvar. Det er tydelig at det fins et engasjement for å utvikle en grønnere sektor og når flyselskap omfavner innovasjon og bærekraft lover himmelen en lysere fremtid for oss alle.