ESG er et sett med standarder som måler en virksomhets innvirkning på samfunnet og miljøet, samt hvor åpen og ansvarlig den er og som brukes av samfunnsbevisste investorer bruker for å vurdere potensielle investeringer.
I dagens forretningsklima er det flere organisasjoner enn noen gang før som streber etter positive effekter på miljø og samfunn, i stedet for bare å oppnå økonomisk suksess. Disse forpliktelsene faller inn under kategorien ESG (Environmental, Social and Governance). I denne artikkelen tar vi for oss hva begrepet består av og hvorfor det stadig får større betydning i det globale næringslivet.
Hva betyr ESG?
E-en i ESG står for miljøfaktorer, fra engelske ‘environmental’. Dette handler om hvordan en organisasjon håndterer miljøspørsmål som forurensning, avfall, ressursuttømming og klimaendringer. Bedriftene blir vurdert ut fra hvordan de utnytter energi, håndterer avfall, reduserer forurensning og praktiserer miljøvern. Virksomheter som går foran når det gjelder
avfallshåndtering eller fornybar energi, får ofte høy rangering på miljøkomponenten i ESG-indeksen.
S-en fokuserer på sosiale spørsmål. Dette omfatter hvordan en virksomhet samhandler
med sine ansatte, kunder, leverandører og lokalsamfunn, hvordan bedriften behandler alle
menneskene som er en del av virksomheten, både fra et juridisk og et etisk standpunkt. Viktige hensyn er blant annet mangfold, forbrukerbeskyttelse, menneskerettigheter og
dyrevelferd. Selskaper som holder en høy standard i behandlingen av sine ansatte og fremmer et sunt samspill med lokalsamfunnet ses på som positive.
G-en handler om eierstyring og selskapsledelse, det vil si selskapets eierskap, lederlønninger, revisjon, internkontroll og aksjonærrettigheter, fra engelske ‘governance’. Rettferdighet i forbindelse med styrenominasjoner og aksjonærbehandling, åpenhet i regnskapsprosedyrer og eksistensen av internkontroll for å hindre uetisk atferd er alle faktorer som investorer kan vurdere. Styringskomponenten sikrer at selskapet har en
korrekt og åpen regnskapspraksis og etisk atferd på alle ledernivåer.
Hvorfor er ESG så viktig?
ESG hjelper virksomheter med å unngå situasjoner som kan skade merkevaren deres eller føre til økonomiske tap. For eksempel risikerer bedrifter som ignorerer miljøstandarder bøter, rettslige konsekvenser eller negative oppfatninger blant forbrukere. På samme måte kan uetisk eller dårlig behandling av ansatte føre til PR-katastrofer og påvirke bedriftens virksomhet.
Over tre fjerdedeler av forbrukerne sa at de ville slutte å kjøpe fra selskaper som forsømmer miljø-, medarbeider- eller samfunnshensyn, noe som understreker hvor viktig det er å opprettholde disse standardene. Mange investorer bruker dessuten standarder for å
forutsi fremtidig utvikling, fordi virksomheter som er opptatt av bærekraft og moralsk atferd er mer kreative og har større sjanse for å lykkes på lang sikt. Mer enn 90 % av S&P 500-selskapene publiserer nå ESG-rapporter.
Klassifiseringer og rapportering
ESG-rangeringer bestemmes av hvor godt bedriften følger retningslinjene vi har gått gjennom ovenfor og man får en numerisk poengsum eller en kategorisum utifra dette. Spesialiserte byråer som MSCI, S&P og Fitch er ansvarlige for å gi disse vurderingene. En grundig gjennomgang av en rekke offentlig tilgjengelige data, rapporter og til og med konfidensiell informasjon fra bedriftene er en del av prosessen. Dataene som analyseres omfatter blant annet bærekraftsrapporter, rapporter om samfunnsansvar (CSR), årsrapporter og til og med nyhetskilder for eventuelle ESG-relaterte hendelser.
Hvordan gis klassifiseringene?
- Datainnsamling – Byråene samler inn store mengder data fra bedriftspublikasjoner, juridiske dokumenter, databaser for ikke-statlige organisasjoner og nyhetskanaler. Denne informasjonen omfatter et bredt spekter av måleparametere som er relevante for selskapets sosiale bidrag, rammeverk for virksomhetsstyring og miljøpåvirkning.
- Poengsystem – Dataene evalueres ved hjelp av en beregningsmetode som vekter ulike faktorer basert på deres betydning for bransjen og samlede innflytelse. Miljøhensyn kan for eksempel tillegges større vekt i energibransjen enn i teknologisektoren. Det finnes ikke noe universelt poengsystem for ESG og poengsummene varierer derfor betydelig avhengig av byrå eller standardiseringsorgan.
- Fagfellevurdering – Virksomheter blir ofte målt oppmot andre virksomheter i samme bransje. Denne sammenligningen bidrar til å sikre at rangeringene representerer relative resultater i forhold til bransjespesifikke standarder og vanskeligheter, samt absolutte indikatorer for ESG-resultater.
- Samtaler med selskaper – Noen byråer tar også direkte kontakt med selskaper for å avklare data og for ytterligere innsikter. Dette bidrar til å sikre at dataene er nøyaktige, og gir selskapene en mulighet til å presentere sin side av saken, spesielt på komplekse eller omstridte områder.
- Endelig vurdering og rangering – Byråene kombinerer data til en endelig ESG-karakter etter engasjement og undersøkelser. Vanligvis gis denne vurderingen som en bokstavkarakter (fra AAA til C) eller på en skala (fra lav til høy). Bedre ESG-resultater og lavere investeringsrisiko indikeres av en høyere vurdering.
Fremtidens ESG
Reglene og standardene som styrer ESG-rapportering og klassifisering, forventes å endre seg og bli mer enhetlige etter hvert som bevisstheten om bærekraftspørsmål øker. Dette skiftet vil sannsynligvis være drevet av økte regulatoriske krav og krav om større åpenhet og
sammenlignbarhet i dataene. Arbeidet med å harmonisere rapporteringsstandardene er allerede i gang gjennom internasjonalt arbeid mellom standardsettende organisasjoner som Sustainability Accounting Standards Board (SASB) og Global Reporting Initiative (GRI).
Den teknologiske utviklingen vil også ha stor innvirkning på ESG-landskapet. Stordataanalyse og kunstig intelligens forventes å bli nøkkelkomponenter i arbeidet med å forbedre presisjonen og bredden i ESG-dataanalysene. Teknologier som blokkjeder kan også bidra til økt åpenhet og verifisering av ESG-påstander ved å gi uforanderlige registreringer av et selskaps handlinger.
Oppsummering
ESG-faktorer spiller en stadig større rolle i planene til progressive bedrifter og ved å implementere ESG-prinsipper legger selskapene til rette for langsiktig, bærekraftig vekst i tillegg til å overholde regelverket. Dette er en refleksjon av et større skifte i globale
målsetninger, der suksess nå evalueres i forhold til effekter på samfunn og miljø i tillegg til økonomiske gevinster. Trender som tyder på en mer omfattende integrering i kjernevirksomheten, økt regulatorisk kontroll og større standardisering, gjør at fremtiden for ESG er dynamisk. Det er ikke bare moralsk nødvendig, men også kommersielt avgjørende for bedrifter å legge om til bærekraftige forretningspraksiser, siden de som gjør det, sannsynligvis vil befinne seg i front i sine respektive bransjer.
