Elektronikk er en viktig del av det moderne liv og vi kommer bare til å bli mer og mer avhengige av den. Elektroniske apparater og utstyr kan imidlertid bidra til miljøødeleggelser på en rekke ulike måter. Disse produktene kan skape problemer i alle deler av livssyklusen, fra det høye forbruket av naturressurser til elektronisk avfall eller “e-avfall”
For å bekjempe og begrense disse problemene må elektronikkprodusentene overholde en rekke forskrifter og standarder for at produktene deres skal anses som miljøvennlige. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvilke regler og standarder som er internasjonalt anerkjent, og hvilke som er regulert av EU. Artikkelen tar også for seg hvilke sertifiseringer man bør se etter når man skal ta miljøbevisste valg ved innkjøp av denne typen produkter. Men la oss først ta en dypere titt på elektronikkens innvirkning på planeten.
Elektronikkens miljøpåvirkning
Elektronikk påvirker planeten i flere faser av livssyklusen, og hver fase har ulike miljøkonsekvenser. Her kan du lese om hvordan hver fase, fra ressursutvinning til avhending, kan skade miljøet:
Fase 1: Ressursutvinning
Utvinning av naturressurser og foredling av varer (inkludert elektronikk) står for rundt 50 % av de totale globale klimagassutslippene. Elektronikk krever sjeldne jordarter, edle metaller som gull og sølv og andre ressurser som ofte utvinnes under miljøskadelige forhold. Utvinningsprosessene kan føre til avskoging, jorderosjon, tap av leveområder og forurensning. Energiintensive gruve- og raffineringsprosesser øker bruken av fossilt brensel og utslippet av klimagasser.
Fase 2: Produksjon
Det brukes mange ulike kjemikalier i produksjonen av elektronisk utstyr og noen av dem er farlige og kan føre til luft- og vannforurensning hvis de håndteres feil. Produksjonen av denne typen produkter er også energikrevende, noe som bidrar ytterligere til karbonfotavtrykket. I tillegg genereres det mye avfall i produksjonen av elektronikk, blant annet plast og metallrester.
Fase 3: Transport
Elektroniske enheter transporteres med fly, til sjøs og på land, og alle disse transportformene bruker fossilt brensel. Det er imidlertid lansert flere planer og initiativer som skal bidra til å redusere utslippene fra transportsektoren.
Fase 4: Bruk
Elektroniske apparater bruker strøm i hele sin levetid, og når denne strømmen kommer fra ikke-fornybare kilder, fører det til utslipp av klimagasser og andre forurensende stoffer. Fornybare energikilder som vind-, sol- og vannkraft har fått stadig større gjennomslag de siste årene, og er mye mer skånsom mot planeten.
Fase 5: Avhending og avfall
Et av de største hindrene for elektronikkprodusenter er hvordan et produkt kan avhendes på en bærekraftig måte. Hvert år genererer vi rundt 50 millioner tonn elektronisk avfall. E-avfall er svært skadelig, ikke bare fordi det meste av det sendes til deponi, men også fordi det inneholder ekstremt giftige kjemikalier som blant annet bly, kadmium, arsenikk og kvikksølv.
Resirkulering kan redusere disse problemene, men det er flere komplekse utfordringer knyttet til denne prosessen. For eksempel kan det være vanskelig å utvinne verdifulle materialer på en sikker måte, og hvis det ikke gjøres effektivt, kan skadelige stoffer slippes ut i atmosfæren.
Regelverk og standarder for økovennlig elektronikk
Miljøvennlig elektronikk styres av ulike internasjonale og nasjonale standarder og forskrifter som har som mål å redusere miljøpåvirkningen, øke bærekraften og sikre trygg avhending av elektronisk avfall. Her er noen av de viktigste standardene og forskriftene:
RoHS – Restriksjoner av farlige stoffer (Restriction of
Hazardous Substances)
Hvor brukes det? Hovedsakelig i EU, men det brukes også i andre regioner.
Hva er det? RoHS er en standard som ble etablert i 2002 av EU. Den gjaldt opprinnelig for seks stoffer, men den nyeste utgaven (2019) spesifiserer maksimumsnivåer for følgende ti farlige stoffer:
- Kadmium: < 100 ppm (parts per million).
- Bly: < 1000 ppm
- Kvikksølv: <1000 ppm
- Heksavalent kromium: <1000 ppm
- Polybromerte bifenyler: < 1000 ppm.
- Polybromerte difenyletere: < 1000 ppm.
- Bis(2-ethelhexyl) ftalat: < 1000 ppm.
- Benzylbutylftalat: < 1000 ppm
- Dibutylftalat: < 1000 ppm.
- Diisobutylftalat: < 1000 ppm.
Mål: Forhindrer at kjemikalier skader miljøet og forårsaker forurensning på slutten av et produkts livssyklus. Å redusere eksponeringen for disse kjemikaliene bidrar også til å beskytte arbeiderne som jobber med produksjon og resirkulering av disse produktene.
Sertifisering: Hvis et produkt er i samsvar med RoHS, kan det være merket med et CE-stempel, som bekrefter at produktet er i samsvar med EUs standarder for helse, miljø og sikkerhet.
Avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr – WEEE (Waste
Electrical and Electronic Equipment)
Hvor brukes det? WEEE-direktivet ble også utformet i EU, men er anerkjent i flere regioner utenfor kontinentet.
Hva er det? WEEE-direktivet ble først innført i 2002 av EU og ble oppdatert i 2012 for å utvide bestemmelsene, noe som førte til direktiv 2012/19/EU.
Mål: Hovedfokuset for WEEE er å forebygge elektronisk avfall og fremme gjenbruk og resirkulering av slike produkter for å redusere mengden avfall som kastes. Ved å forebygge avfall og oppmuntre til resirkulering av elektronisk avfall, søker regelverket å bevare verdifulle materialer og redusere miljøbelastningen. WEEE fastsetter også mål for innsamling av avfall som medlemslandene må oppnå. Dette omfatter en spesifikk mengde avfall som skal samles inn per innbygger per år, og en spesifikk mengde avfall som skal resirkuleres i hver kategori av elektronisk utstyr.
Sertifisering: Produkter som overholder WEEE-direktivets strenge regler, vil vanligvis være
merket med WEEE-symbolet, som er en søppelbøtte med et kryss gjennom. Symbolet kan vises på produktet, emballasjen eller i dokumentasjonen og informerer brukerne om at
produktet ikke skal kastes sammen med husholdningsavfallet, og at det skal resirkuleres eller kastes i henhold til WEEE-forskriftene.
Registrering, vurdering, godkjenning og restriksjoner av kjemikalier – REACH (Registration, Evaluation, Authorisation, and Restriction of Chemicals)
Hvor brukes det? Etablert i EU i 2006, men anerkjent internasjonalt, og bedrifter må overholde regelverket for eksport til EU-markedet.
Hva er det? REACH regulerer produksjon, import og bruk av kjemiske stoffer for å sikre at de brukes på en trygg måte og ikke påvirker menneskers helse eller miljøet.
Mål: Beskytte menneskers og miljøets helse mot risikoen ved skadelige kjemikalier. Det har også som mål å skape større åpenhet om kjemikaliene som brukes i EU.
Sertifisering: For å avgjøre om et produkt er i samsvar med REACH, leverer leverandøren vanligvis REACH-sertifikater sammen med produktdokumentasjon for å vise at produsenten har overholdt regelverket under produksjonen. En annen måte er gjennom sikkerhetsdatablad. REACH krever at produsentene leverer sikkerhetsdatablad for alle stoffer eller stoffblandinger som er farlige. Et oppdatert sikkerhetsdatablad er en sterk indikator på REACH-samsvar, ettersom det viser at produsenten har vist aktsomhet når det gjelder å vurdere og kommunisere risikoen forbundet med de kjemiske stoffene sine.
Oppsummering
Regelverket for miljøvennlig elektronikk er formet av en rekke viktige internasjonale og regionale standarder som har som mål å minimere miljøavtrykket fra elektroniske enheter. Omfattende retningslinjer som regulerer produksjon, bruk og avhending av elektroniske produkter, er utviklet gjennom viktig lovgivning som RoHS, WEEE og REACH. Disse tiltakene garanterer en reduksjon av farlige materialer, forbedrer energieffektiviteten, stimulerer til
resirkulering og støtter langsiktig bærekraft for elektroniske produkter.
Overholdelse av disse reglene er i tråd med større internasjonale mål for bærekraftig utvikling, samtidig som det viser en proaktiv holdning til miljøforvaltning. Produsenter som følger disse retningslinjene, bidrar til å skape en teknologiindustri som er tryggere, renere
og mer etisk, og kundene får miljøvennlige varer av høyere kvalitet.
Besøk vår Better World-hub for å se produkter fra ledende merker som bidrar til en grønnere og mer bærekraftig fremtid.
