Norden og fremtidens elektriske fly

Land i Norden ligger ofte høyt på lister over bærekraftighet og miljøpåvirkning, med våre elbiler og grønne energi, men hva med luftfart? Vil vi snart se elektriske fly på noen av de mest populære rutene? 

Elektriske fly har fortsatt en lang vei å gå, og før kommersielle flyvninger er et faktum må teknologien utvikles for å takle begrensningene som skapes som følge av effekttettheten. Dagens elektriske flyvninger er begrenset til 90 minuttter og til et område på 800 km, med få passasjerer og lite baggasje eller cargo. 

Man jobber i dag med å bygge et fullstendig elektrisk fly som har plass til 180 passasjerer, men flyvedistansen vil fortsatt ikke overskride 800 km, noe som betyr at de første elektrifiserte rutene vil begrense seg til korte avstander. 

Elfa Distrelec har undersøkt flyvningene i den nordiske regionen, og vi har sett på Danmark, Sverige, Norge, Island og Finland for å se hvilke ruter som realistisk kan elektrifiseres. Det er snakk om over 300 ruter, noe som betyr at dette vil ha stor betydning for miljøpåvirkningen reisevanene våre har. 

Når vi beveger oss nærmere en framtid hvor elektriske fly er en realitet har vi tatt en titt på hvilke flyvninger som en dag kan bli elektriske. 

Det er kanskje ikke overraskende at de korteste flyvningene alle er innenlands. 90% av disse er mellom norske luftplasser, de er alle under 65 kilometer, men de slipper ut rundt 30 kilo CO2 i gjennomsnitt per passasjer.  

Med et gjennomsnitt på 100 passasjerer per flyvning betyr dette at elektriske fly kan spare 3000 kilo i CO2-utslipp på kun én av disse flyvningene alene. Når du regner  hvor ofte disse flyene går er det lett å se at miljøpåvirkningen her er stor. 

De lengste flyvningene i Norden er hovedsaklig internasjonale flyvninger. ⅗ av disse er til land som Storbritannia, Polen, Litauen, Luxembourg og Tyskland. ⅕  av disse er regionale flyvninger, mellom Sverige og Finland, og Island og Færeøyene. En siste ⅕  av flyvningene er lengre innelandsflyvninger fra Visby til Skelleftea, og fra Oslo til Bodø. 

Fra Visby til Skelleftea tar det vanligvis 01:25 timer, en tur som dekker en avstand på 790 klilometer, med et utslipp på 97 kg per passasjer. Mellom Oslo og Bodø er det over 800 kilometer, grensen for en elektrisk flyvning, og det tar 01:26 timer og slipper ut 99 kg CO2 per passasjer. 

Det er raskere å fly internasjonalt fra begge flyplassene enn det er å ta disse lengre innenlandsflyvningene. Visby til Hamburg er 690 kilometer og har en flyvetid på 01:18 timer, med utslipp på 88 kg per passasjer. Du kan også fly fra Oslo til Hamburg raskere enn det tar å komme seg til Bodø, med en totalavstand på 733 kilometer og en flyvetid på 01:21 timer, og utslipp på 92 kg per passasjer. 

Vår analyse av alle Danmarks innenlandsruter viste at man kan spare over 4000 tonn karbonutslipp hver måned ved å gjøre alle flyvningene elektriske. Ruten mellom København og Ålborg bidrar hovedsaklig til disse utslippene, med 456 turer hver måned, med et utslippsgjennomsnitt på 47 kg per passasjer. 

Norge har helt klart mest å spare når det gjelder karbonutslipp og kan spare over 29 000 tonn hver måned. Ruten som bidrar mest til disse utslippene er mellom Oslo og Trondheim, med 709 månedlige turer med utslipp på 58 kg per passasjer. 

Sverige vil også kunne redusere utslipp hvis det en dag blir mulig å bytte til elektriske fly. Hver måned slipper innenriksfly ut 17 000 tonn karbon, hvor ruten mellom Stockholm og Luleå ligger på topp med nesten 3000 tonn, en rute som slipper ut mer enn Islands totale utslipp hver måned. 

Island er den laveste produsenten av karbonutslipp når det gjelder innenriksfly, med totale utslipp på nesten 2000 tonn i måneden. Mest utslipp er på ruten mellom Reykjavík og Akureyri, med omtrent 118 avganger og utslipp på 48 kg per passasjer. 

Grønland ligger på andreplass over utslipp, og slipper ut 2390 tonn i måneden fordelt på 14 ruter. Flyvningen som genererer mest er mellom Kangerlussuaq til Nuuk, som har 179 avganger i måneden og hvor utslippene ligger på 54 kg per passasjer. 

Finland er midt på lista, med utslipp på 6200 tonn i måneden, fordelt på 17 ruter, hvor fem flyvninger står for halvparten av utslippene. Ruten mellom Helsinki og Oulu ligger på toppen av utslippslisten, med 264 flyvninger i måneden og 72 kg CO2 per passasjer. 

Det totale utslippene for flyvningene som kan  elektrifiseres på tvers av Norden er på over 60 000 tonn, noe som tilsvarer 773 fly med en maksimumsvekt på 79 000 kilo full av passasjerer, bagasje og drivstoff.

Vi analyserte også de internasjonale flyvningene med flest avganger, og vi regnet ut hvor mange kilo CO2 man kan spare hver måned

Den verste ruten er mellom København og Amsterdam, på tross av færre flyvninger enn gjennomsnittet per måned. Med et gjennomsnitt på 100 passasjerer per flyvning betyr dette at den står for utslipp på nesten 3000 tonn hver måned. 

Basert på disse 10 flyvningene alene kan man spare over 17 000 tonn CO2 i måneden eller 205 000 tonn hvert år, tall som tilsvarer nesten 2600 fly.

Det er over 100 internasjonale ruter som tar av i Norden hver måned, og selv om noen av disse rutene er mindre regelmessig enn andre (8 ganger per måned på det laveste), er det vanskelig å ignorere våre flyvaner. 

Metode 

Flydata ble hentet fra Flight Connections og vi brukte Air Miles Calculator for å regne ut avstand i km og utslippsdata. Elektriske flyvelengder er basert på Pipstrel Alpha Electro

For å regne ut karbonutslipp brukte vi data ved å gange med 100 (gjennomsnittsantall passasjerer på en kommersiell flyvning). Vi multipliserte så dette nummeret med antall flyvninger per måneden. 

Total
0
Shares
Forrige innlegg

Valg av forpakning og verneutstyr for å redusere virkningene av ESD

Neste innlegg
Maske under en UVC-lampe; UVC-desinfisering

Belysning for sykehus og medisinske anlegg – UVC-LED

Relaterte innlegg