Med muligheten til å nå hastigheter opptil 600 km/t er maglev- og lyntog et bedre alternativ enn fly- og bilreiser. De fremmer økonomisk vekst, og reduserer både reisetider og utslipp.
Siden 60-tallet har man utviklet teknologien bak maglev-tog. De er raskere, mer effetkive og miljøvennlige enn tradisjonelle tog. Med en stadig voksende befolkning og økt etterspørsel har behovet aldri vært større for bedre transport.
I denne artikkelen ser vi nærmere på maglev-tog og hvordan de har utviklet seg. Vi kommer også til å se på utviklingen av andre typer høyhastighetstog og hvordan disse fungerer.
Et historisk blikk
Maglev-tog er ifølge Britannica et ‘flyvende kjøretøy for landtransport som støttes enten av elektromagnetisk attraksjon eller fremdrift.’ Maglev fungerer uten fysisk kontakt mellom tog og skinner, og er avhengig av magnetikk og fremdrift for å sveve smidig over skinnene. Fraværet av friksjon gjør at maglev-tog kan nå enda raskere hastigheter enn vanlige tog.
Konseptet går helt tilbake til 1800-tallet og ble utviklet av den amerikanske oppfinneren Robert Goddard og den fransk-amerikanske ingeniøren Emile Bachelet. Men selve utviklingen av disse togene begynte ikke først før på 60-tallet, av forskerne James Powell og Gordon Danby ved Brookhaven National Laboratory. De fikk tildelt det første patentet for denne type tog. Powell fikk ideen da han en dag stod i bilkø. Det måtte da finnes et bedre alternativ til vanlige tog og biler?
Hastighet
Det raskeste kommersielle maglev-toget i verden er Shangai Maglev Train, som har nådd hastigheter opptil 430 km/t. Men under testing har de oppnådd enda høyere hastigheter. L0-serien av SCMaglev-tog i Japan nådde en toppfart på 603 km/t.
Filmen Bullet Train (2022) av David Leitch ga en liten smakebit på hvor raskt disse togene kan gå. Toget i filmen ligner på det japanske lyntoget som var et av de første høyhastighetstogene i verden. Shinkansen har vært i drift siden 1964 og har flere toglinjer som forbinder flere storbyer i Japan. For øyeblikket er det JR East-drevne Hayabusa-toget på Tohoku Shinkansen-linjen landets raskeste. Dette toget har en hastighet på opptil 320 kilometer i timen.
Hvordan fungerer maglev- og lyntog?
“Høyhastighetstog er verdens tryggeste transportmetode og dette vises ved flere tiårs drift over hele verden. Japan var det første landet som bygde høyhastighetsbaner i 1964 og har siden fraktet over 10 milliarder passasjerer uten en eneste skade eller dødsfall!”
US High Speed Rail Transportation
Nå lurer du sikkert på hvordan disse fungerer. De er tross alt den tryggeste transportmetoden i verden.
Høyhastighetstog kommer i to typer: de som går på hjul og de som svever over bakken. Maglev-tog er et høyhastighetstog som ikke har hjul men som istedet bruker elektromagnetiske krefter slik at toget svever over skinnene. De bruker spesielle superledende magneter som, når de avkjøles til -267°C, skaper de et magnetisk felt som er ti ganger sterkere enn vanlige magneter. Dette gjør at de svever og at de kan bevege seg uten hjul. Fordi det ikke er noe friksjon, kan togene enkelt oppnå utrolige hastigheter.
Et annet type tog som fortsatt er i idéfasen men som også bruker magnetikk er Hyperloop. Her foregår reisen under jorden i podder som beveger seg i vakuum. På grunn av mangelen på luftmotstand gjør det lave trykket at Hyperloop kan drives på en energieffektiv måte. Det er likevel viktig å bemerke seg at disse kun er i idéfasen og fins ikke på markedet i dag.
Når det gjelder høyhastighetstog på hjul er franske TGV det raskeste i verden og har en hastighet på 574,8 km/t. Denne rekorden ble satt 3 april i 2007 på nye LGV Est og står fortsatt. For å lære mer om høyhastighetstog kan du lese denne artikkelen om de 6 beste innovasjonene i jernbanesektoren.
Bærekraftighet
Som vi beveger oss mot en mer bærekraftig fremtid vil maglev- og lyntog være viktige i redusering av karbonutslipp i transportsektoren fordi de er et godt alternativ til fly- og bilreiser.
Bruken av elektroniske fremdriftssystemer i magnettog kan også redusere bruken av fosille drivstoff og begrense karbonutslipp. Siden det ikke er friksjon på skinnene, trenger maglev-tog generelt mindre energi for å opprettholde hastigheten, og med et regenerativt bremsesystem gjenbrukes energien som vanligvis ville gått tapt i tradisjonelle tog.
Siemens er en av våre samarbeidspartnere her hos Elfa Distrelec og deres Velaro Novo er et tog som ‘forvandler hastighet om til bærekraftighet’. Velaro Novo har energieffektive fremdriftssystemer som gjør at toget bruker 30% mindre energi enn tidligere modeller, og reduserer CO2-utslipp med 1375 tonn i året.
Hva vil fremtiden by på?
Som vi ser mot fremtiden er det åpenbart at maglev- og lyntog vil være grunnleggende i revolusjoneringen av global transport. Fordi de er raske, effektive og bærekraftige kan de være med på å takle utfordringer knyttet til urbanisering og bidra til grønnere reiser.
Teknologiske utviklinger forsetter å drive evolusjonen av maglev- og lyntog. Vi kan forvente at disse blir enda raskere, mer energieffektive og får bedre sikkerhetsfunksjoner i årene som kommer.
Det er ikke tvil om at denne type reise vil forme transportsektoren i flere generasjoner fremover.
