Verdens første dampdrevne intercity-tog som både fraktet passasjerer og gods ble introdusert for nesten 200 år siden og gikk fra Manchester til Liverpool.Siden den gang har flere utviklinger i jernbanesektoren gjort den til hva den er i dag, som automatisk signallering, elektrifisering, automatiske bommer og varselsystemer. Tog er i dag en vanlig transportmetode som oftest brukes for å reise mellom byer. I 2020 reiste togpassasjerer 378 milliarder kilometer på europeiske jernbaner.
Trenger vi derfor flere utviklinger?
Selv om det er populært å reise med tog er det fortsatt flere områder som kan forbedres. Hastighet er en av disse. Dette er spesielt viktig i perioder større etterspørsler, da tog enkelt kan frakte et stort antall mennesker. Raskere tog kan også konkurrere med fly, noe som betyr mindre utslipp.
EU har mål om å være karbonnøytral innen 2050, og jernbanesektoren vil kunne bidra til dette. Noen teknologier innebærerer elektriske jernbaner, noe som vil redusere utslippene som konvensjonelle tog produserer. Med teknologiske utviklinger vil sikkerheten også forbedres, da mennesker erstattes med automatiserte prosesser. Dette vil føre til en reduksjon i menneskelige feil. Flere innovasjoner har prøvd å takle disse problemene gjennom årene. Noen har lykkes. Andre har ikke. Nedenfor kan du lese en liste over de 6 beste jernbaneteknologiene akkurat nå.
Toginnovasjoner
Høyhastighetstog
Den raskeste måten å reise mellom store byer på er ved bruk av høyhastighetstog. Noen tog, som Shinkansen i Japan og TGV i Frankrike, kan nå hastigheter opptil 320 kilometer i timen. Dette møter den økende etterspørselen etter raskere og bedre togreiser i byer, noe som reduserer trafikk og forbedrer mobilitet. Ved slike hastigheter konkurrerer disse togene med fly og de er opptil ifølge International Association of Railways er de åtte ganger mer energieffektive.
Høyhastighetstog er for tiden i drift i 16 land rundt om i verden. De fleste land har spesielle skinner og ruter for denne type tog, og de kan også brukes med tradisjonelle skinner ved reduserte hastigheter. Takmonterte pantografer og luftledninger genererer strøm, og togene har ofte to synkroniserte motorer på hver side.
Maglev-tog (en forkortelse av ‘magnetic levitation), eller mangettog, er tog som svever omtrent 10 cm over bakken. Maglev-tog har ikke hjul og bruker istedet elektromagnetiske krefter for å løfte toget over skinnene. Magnetene er superledende, noe som betyr at når de avkjøles til -267°C genererer de magnetiske felt ti ganger sterkere enn vanlige elektromagneter, noe som gjør at de svever og kan kjøre fremover. Det er derfor ingen friksjon med denne type tog og de kan derfor kjøre veldig raskt. Magnettog kan faktisk kjøre opptil 603 km/t!
Men det er ikke bare de høye hastighetene som gjør disse togene så appellerende. Bruken av elektroniske fremdriftssystemer reduserer bruken av fossile drivstoff og utslipp. Siden det ikke er friksjon på skinnene, trenger maglev-tog generelt mindre energi for å opprettholde hastigheten, og det regenerative bremsesystemet gjenbruker energi som ville gått tapt i konvensjonelle tog. Dette betyr også at man ikke behøver like mye vedlikeholdsarbeid på skinner og tog da slitasjen reduseres også betraktelig.
Ønsker du å lese mer om magnettog kan du lese vår artikkel her.
Hyperloop: Fremtidens jernbaneteknologi?
Hyperloop-teknologi ble først introdusert på 1700-tallet av den britiske oppfinneren George Medhurst. Siden den gang har teknikere og forskere utviklet lignende konsept, og fanget i 2013 også interessen til milliardær Elon Musk, som introduserte sitt eget Hyperloop Alpha-prosjekt. I 2021 var det globale hyperloop-markedet verdt 1,2 milliarder dollar og forventer å vokse til 6,6 milliarder dollar innen 2026, med en årlig vekstrate på 40,4% i de fem årene. Men hyperloop-teknologien er fortsatt minst 7 eller 8 år fra å være klar.
Hva er hyperloop-teknologi?
Hyperloop er en transportmetode som gjør at man kan reise i såkalte transport-podder som kan minne om tog ved bruk av lavtrykksrør. Poddene resier gjennom vakuum, noe som betyr at man ikke møter luftmotstand, og man kan reise opptil 1100 km/t. Poddene fraktes ved hjelp av maglev-teknologi, noe som betyr at selv om man reiser ved utrolige hastigheter vil man fortsatt kunne ha en behagelig reise. Med elektriske og energieffektiv drift er hyperloop-tog en bærekraftig form for transport, og kan hjelpe EU å nå sine klimamål.
For tiden er det flere selskaper som tester og utvikler denne teknologien. Men, som sagt, hyperloop-teknologien er fortsatt minst 7 eller 8 år fra å være klar. TUM Hyperloop er det eneste teststedet i Europa for denne type teknologi og fins i München, Tyskland. Det vil ta en lang stund før vi ser denne teknologien i aksjon, men når den først begynner å frakte passasjerer kan det bli en stor del av vår hverdag.
Andre jernbaneteknologier
ATO
ATO, eller Automatic Train Operators, er tog som har minimalt med menneskelig inngrep. Systemet bruker en kombinasjon av sensorer, datamaskiner og kommunikasjonsplattformer for å kontrollere hastighet, akselerasjon og bremsing. ATO er et tryggere jernbanenettverk som reduserer faren for menneskelig feil, og med presis kontroll av togets hastighet holder de trygg avstand fra andre tog og forhindrer kollisjoner. De optimaliserer også energiforbruk og reduserer avfall, samtidig som de kan integrere regenerative bremsesystemer.
AR og VR
AR og VR kan tilby oppslukende og effektive opplæringsløsninger for jernbanepersonell. Resultatet er et realistisk miljø som gir sjåfører, konduktører og vedlikeholdsansatte sjansen til å oppleve ekte situasjoner. AR og VR kan også brukes i utvikling og planlegging av nye nettverk, skinner og infrastruktur, eller andre endringer til eksistererende nettverk da ingeniører og utviklere kan bruke disse for å visualisere og evaluerere foreslåtte design. Ved å bruke digitale modeller for å vise frem ideer får interessenter og investorer et bedre bilde av hvordan sluttproduktet vil se ut.
PTC – Positive Train Control
PTC er et avansert sikkerhetssytem som bruker automasjon. Ved å overvåke tog i sanntid ved bruk av GPS forbedrer PTC-systemer sikkerheten ved å automatisk gripe inn hvis det oppdages eller forutsies usikre forhold som kan føre til kollisjoner. All informasjonen samles i et sentralisert kontrollsenter og PTC-systemet kan overvåke og kontrollere toghastigheter basert på ulike faktorer som forhold, skinnekurver og stigninger. Hvis et tog overskrider hastigheten, kan systemet automatisk aktivere bremsene eller signalisere akustiske eller visuelle advarsler til føreren.
