Den globale transportsektoren er en stor bidragsyter til klimagasser og derfor også klimaendringer. Det er viktig å se på problemene og mulighetene innen transportsektoren for å håndtere klimakrisen vi befinner oss i. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan transportsektoren har endret seg over de siste årene som den prøver å begrense hvilken miljøpåvirkning den har.
Utfordringene knyttet til reduserte utslipp
Ifølge det Europeiske miljøbyrået (EEA) står transportsektoren for rundt en fjerdedel av EUs klimagassutslipp, samtidig som den også skaper luft- og støyforurensning, og habitatødeleggelse. EEA sier også at dette er den eneste økonomiske sektoren som har hatt en økning i klimagasser siden 1990. Mellom årene 2000 og 2019 har transport hatt følgende økninger:
- 20% økning i antall passasjerer.
- 86% økning i antall flyreiser.
- 18% økning i antall biler.
- 22% økning i godstransport.
Dette betyr at vi må handle nå og EU har planer om å være karbonnøytrale innen 2050. Som transporten øker, øker også karbonutslippene, og den eneste løsningen å lage innovative løsninger som reduserer påvirkningen transportsektoren har på miljøet og å oppmuntre flere mennesker til å gå, sykle eller bruke offentlig transport. Hvordan har transportindustrien svart på denne tiltalen og kan vi forvente nye innovasjoner?
Elektrifisering
Elektrifisering er grunnleggende for et bærekraftig transportsystem. Elbiler endrer måten vi forflytter oss på, reduserer utslipp av drivhusgasser og hvor avhengige vi er av fossile drivstoff.
Elbiler slipper ikke ut eksos og dette er garantert en av de største fordelene. I motsetning til forbrenningsmotorer, som bruker fossile brennstoff som bensin og diesel, bruker elbiler batterier eller brenselceller, og disse produserer ikke drivhusgasser direkte. Dette reduserer helsefarer knyttet til bilutslipp og forbedrer den lokale luftkvaltieten samtidig som man også reduserer luftforurensingen.
Når man bruker fornybar energi for å lade disse elbilene vil den totale miljøpåvirkningen også maksimaliseres. Ved å integrerere fornybar energi i strømnettet har elbiler muliheten til å fullstendig eliminere transportsektorens bruk av fossile brennstoff.
Med denne utviklingen er det viktig å tenke på den eksisterende ladeinfrastrukturen for elbilene. I land som Norge er denne relativt godt utbredt, mens andre land henger langt etter. Det er viktig at myndigheter, private selskaper og andre interesserte investerer i utviklingen av denne infrastrukturen slik at man slipper å bekymre seg for om man kommer til å gå tom for strøm. Disse stasjonene må ta hensyn til både langdistansereiser og pendling, og bør derfor installeres på offentlige områder, arbeidsplasser, i nabolag og langs veier. Ved å forbedre ladeinfrastrukturen vil det bli enklere for folk å velge elbiler og å møte de ambisiøse målene om null utslipp innen 2050.
Offentlig transport
Offentlig transport spiller en viktig rolle i dette skiftet og er et effektivt og bærekraftig mobilitetsalternativ for enda flere mennesker sammenlignet med en privatbil. Her kan man redusere både drivhusgassutslipp og trafikkbelastninger, som også bidrar til økt forbruk av brensel. Dette er noen av måtene offentlig transport kan bidra til EUs mål om karbonnøytralitet:
- Lavere utslipp – Busser, trikker, tog og undergrunnsystemer kan frakte et større antall mennesker enn individuelle biler. Ifølge FN kan skiftet fra private biler til offentlig transport redusere individers karbonfotavtrykk med opptil 2,2 tonn per år.
- Mer effektivt drivstoff – Kjøretøy som brukes for offentlig transport bygges for maksimal kapasitet og å effektivisere drivstoff. Busser og tog har større kapasitet, noe som reduserer energiforbruket og utslippene per person. Teknologiske utviklinger har også ført til utviklingen av hyrbid- og elbusser, som igjen forbedrer brenseløkonomien og reduserer forurensinger.
- Redusert traffikkbelastning – Byområder opplever ofte trafikkorker, noe som resulterer i tapt tid, økt drivstofforbruk og forurensing. Disse kan reduseres ved å få flere folk til å bruke offentlig transport. Dette vil ikke bare redusere trafikken, men også redusere tiden det tar å pendle – både for de som bruker offentlig transport og de som fortsatt kjører.
Se artikkelen vår om byene i Europa med de mest bærekraftige transportsystemene.
Menneskedrevet transport
Menneskedrevet transport, eller aktiv transport, inkluderer gåing, sykling eller springing. Denne type transport har fordeler både for mennesker, samfunn og miljø. Her trenger man ikke fosille drivstoff, noe som betyr at utslippene ligger på null – og det er gode nyheter for luftkvaliteten!
I tillegg til dette vil også folkehelsen forbedres. Fedme, hjertesykdommer og diabetes er kun få kroniske sykdommer som kan unngås som følge av jevnlig gå- eller sykkelturer. Aktiv transport er bedre for miljøet, helsen og også lommeboken.
Bruk av alternativ drivstoff
Elektrifisering har så langt vært vellykket, men egnes ikke for alle transporttyper og sammenhenger. I fly- og sjøfartsindustrien er elektrifisering en utfordring på grunn av energitetthet, område og utilstrekkelig infrastruktur. Ammoniakk regnes som er ideelt for maritime applikasjoner og kan brukes som et direkte alternativ til fossilt drivstoff i skip. Den fornybare energiprosessen utviklser såkalt grønn amoniakk, som er et karbonnøytralt drivstoff.
Andre type alternative drivstoff inkluderer biodrivstoff, brenselceller i hydrogen eller syntetisk drivstoff. Biodrivstoff lages av biomasser, som alger, avlingsrester eller avfallsmaterialer. Biodrivstoff kan erstatte eller brukes sammen med tradisjonelt drivstoff.
Selv om noen alternative drivstoff kan kutte klimautslipp, bør det ultimate målet være å bytte til drivstoff som ikke slipper ut klimagasser i det hele tatt. Dette betyr at vi må lage fornybart hydrogen og utvikle banebrytende teknologier som karbonfanging, -bruk og -lagring, og direkte luftfanging for å sørge at prosessene av å produsere alternative drivstoff ikke skaper ekstra utslipp.
Konklusjon
Siden begynnelsen av 2000-tallet har vi sakte men sikkert prøvd å redusere den menneskelige påvirknignen vi har på miljøet. Flere innovasjoner har gjort at nye teknologier er tilgjengelig på markedet, og i framtiden vil disse fortsette å forbedre seg. Men, endringer i infrastrukturen må også ta hensyne til effektive innovasjoner – innovasjoner vi fortsatt ikke kjenner til. Det vi vet er at vi beveger oss i riktig retning. Flere og flere blir mer oppmerksom på sitt eget karonavtrykk enn tidligere og tar i bruk bærekraftige praksiser i sitt daglige liv.
