I Europa er det klimaangst, en følelse som utvilsomt har forsterket seg etter en intens sommer med rekordtemperaturer i mange områder. Det jobbes nå iherdig med å implementere endringer som ble satt under COP26 for å utvikle en tverrfaglig tilnærming til klima.
Transport står for en stor del av utslippene i Europa, og veitransport er den største bidragsyteren. I 2019 stod den for 72% av alle innenlands og utenlands transportutslipp, og ved å fokusere på denne sektoren kan land dekarbonsiere raskere enn hvis man f.eks. kun ser på private flyselskaper.
Derfor har Elfa Distrelec analysert et antall europeiske land og deres hovedsteder for å regne ut hvilke transprotsystemer som er mest bærekraftig, og hvilke områder som fortsatt trenger forbedring.
Vi har analysert disse landene basert på ulike faktorer som urban tilgang og mobilitet, i tillegg til hvor bærekraftige transportmetodene er. Som et resultat, er de viktigste faktorene antall elektriske biler og prosentandel av elektrifiserte toglinjer, fulgt av tilgang til byer via bil og offentlig transport. Andre faktorer som spiller en rolle er tilgang til fots og med sykkel, i tillegg til hvor populær e-scootere er. Veitransport er en av de største karbonverstingene, og elbiler har derfor vært grunnleggende når man ser på hvor bærekraftige byene er.
Tilgang via bil er viktig, men også hvilket kjøretøy man bruker. Vi tenkte på samme måte når det gjaldt offentlig transport og fokuserte på tog da disse er ofte brukt både for pendling og langdistanse. Vi så også på ferdsel til gangs, med sykkel og e-scooter fordi disse ofte er metoder lokale innbyggere og turister begge bruker for å navigere byområder.
Best i klassen når det gjelder bærekraftig transport er Berlin. Det er kanskje ikke overraskende med tanke på offentlig transport, da hovedstaden har et sofistikert og rimelig nettverk som består av U-Bahn-tog, S Bahn og busser man kan ta rundt om i byen. For de som foretrekkker å reise alene, scorer også Berlin høyt for antall elbiler men også på tilgang når det gjelder ferdsel til gangs.
På andreplass finner vi Oslo. Norge har ambisiøse planer når det gjelder bærekraftig transport, spesielt med tanke på at transportsektoren står for nesten en tredjedel av våre klimagassutslipp. Den nasjonale transportplanen har ulike trinn som gjelder mellom 2022-2033 for å nå disse målene, men Oslo har allerede scoret høyest når det gjelder bruk av e-scooter, men også høyt når det gjelder tilgang på offentlig transport og hvor lett det er å komme seg rundt i bil. Hovedstaden scorer også høyt når det gjelder antall elektrifiserte toglinjer og antall elbiler, en viktig faktor når man tar til betraktning at Norge har som mål om at alle passasjerbiler og lette kjøretøy har null utslipp innen 2025, og også at bybussene skal ha null utslipp eller bruke biodrivstoff.
På tredjeplass finner vi Stockholm. Den svenske hovedstaden har som må å ha det mest bærekraftige transporttilbudet i hele verden. Svenskenes offentlige transportsystem (SL) består av omtrent 450 busslinjer, tre ferger og et metrosystem, i tillegg til trikk og lokaltog. Offentlig transport (metro, busser og lokaltog) i Stockholm har vært 100% bærekraftig siden 2017. Derfor har byen scoret høyt for elektriske tog og offentlig transport, men også for bruk av e-scooter. Der de ikke kom helt til topps gjaldt personbiler, og hovedstaden ligger langt under gjennomsnittet når det gjelder prosentandel av elbiler, noe som definitivt har et forbedringspotensiale i årene som kommer. Stockholm er heller ikke like brukervennlig til fots eller med sykkel, men det omfattende og bærekraftige transportsystemet er med på å motvirke dette.
Selv om bruk av e-scooter er høy i de nordiske landende har det også vært store problemer med å tilpasse veistrukturen for deres bruk. I august 2022 så man et forbud mot bruk av e-scootere på offentlige gangveier og økte restriksjoner om hvor man kan parkere disse i Stockholm. Mange folk bruker ofte e-scootere for den siste delen av reisen etter tur med offentlig transport, eller turer i siste liten, så det er foreløpig uklart hvor stor effekt slike forbud vil ha.
Selv om bil ikke er et hyppig brukt transportmiddel i Paris, ligger hovedstaden på fjerdeplass og rangerer høyt i andre områder. Og da spesielt antall elbiler, antall elektriske tog og tilgang til fots. Selv om den anerkjente sykkeltjenesten, Velib, ble introdusert i 2007, med mål om å gi alle et sykkeltilbud, ligger byen langt under gjennomsnittet når det gjelder sykkeltilgang sammenlignet med andre europeiske hovedstader. Den scoret også under gjennomsnittet når det gjelder tilgang på offentlig transport og selv om byen hevder at alle buser vil drives av økologisk drivstoff innen 2025, er det fortsatt en lang vei å gå før infrastrukturen følger etter.
Dublin kom på sisteplass med en poengsum på 32, og ligger langt under gjennomsnittet når det gjelder sykkeltilbud. Det større Dublinområdet har en transportstrategi for 2022-2042 med planer om å forbedre eksisterende utviklinger som jernbane, nye sykkelveier og grønne veier, i tillegg til investeringer i buss og forbedringer av busstilbudet.
——————————————————————————————————————————-
Metode
Vi brukte brukte statistikk fra OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) og deres Urban Access Framework for å samle informasjon om urban mobilitet for hver kjernetransport: bil, til fots, sykkel og offentlig transport for hver europeisk hovedstad. Ferdsel med bil og bruk av offentlig transport ble vektlagt med 15 poeng på grunn av deres klimapåvirkning sammenlignet med gåing og sykkel (10 poeng). Denne dataen så på hvor stor byen er (kjernen) ved en avstand på 15 minutter/4km (1km for gåtur) til innbyggertallet som en destinasjon.
Vi brukte så dataen fra ACEA for å regne ut prosentandelen av nye passasjerbiler som registerers i EU avhengig av drivstofftype, og la sammen alle alternative drivstoff-kjøretøy for statistikk om ‘elbiler.’ Denne hadde verdi på 20 poeng.
Vi brukte så data fra Statista for å regne ut hvor mye e-scootere brukes i hvert land fram til 2022, og hvor mange elektrifiserte jernbanelinjer i et land fram til 2019. Bruk av e-scooter hadde en lavere verdi på 10 poeng, og elektrifiserte jernbanelinjer hadde en verdi på 20 poeng.
