Hva er de juridiske sikkerhetskravene ved bruk av automatisk industriutstyr og robotmaskiner?
For Europa er det to hovedlovgivninger som legger ansvar på designere og operatører av industriprosesser eller -maskiner:
Arbeidsutstyrsdirektivet
- Gjelder alt utstyr som brukes under arbeid
- Dekker alt fra en saks til en industrirobot med flere akser
Maskindirektivet
- Gjelder bare utstyr som er utstyrt med eller er beregnet på å være utstyrt med et annet drivsystem enn direkte påført innsats fra mennesker eller dyr.
- Krever en fullstendig risikovurdering
Arbeidsutstyrsdirektivet
Denne lovgivningen er rettet mot arbeidsgivere og eiere av alle typer industriroboter eller automatiserte prosesser. Den krever at enhver person som kan utsettes for risiko fra maskineriet, må beskyttes av et egnet teknisk sikkerhetstiltak.
Det finnes mange typer tekniske sikkerhetstiltak. Dette kan for eksempel omfatte en enkel, fast plate som hindrer tilgang til bevegelige deler i en robot. I mer komplekse systemer kan sikringstiltaket være avhengig av et sikkerhetsstyringssystem. Der dette er tilfellet, må styringssystemet være konstruert for å være funksjonelt trygt og gi et passende beskyttelsesnivå mot den risikoen den automatiserte bevegelsen utgjør.
Maskindirektivet
Denne lovgivningen dekker salg av alle nye maskiner og enkeltdeler av maskiner som selges i EU. Direktivet definerer «maskin» som ethvert system som har bevegelige deler og drives av noe annet enn direkte innsats fra mennesker eller dyr. Det omfatter delvis monterte maskiner og maskinkomponenter som har en sikkerhetsfunksjon.
Temaet funksjonell sikkerhet er svært viktig for maskindirektivet fordi det brukes på en rekke komponenter i maskiner som har en sikkerhetsfunksjon. Hovedprinsippene for å bedre sikkerheten står faktisk i maskindirektivet. Produsenten må ta i bruk følgende prinsipper i den rekkefølgen de er angitt:
- fjerne eller redusere risikoen så langt det er mulig (naturlig sikker maskinutforming og -konstruksjon)
- treffe de nødvendige beskyttelsestiltakene i forhold til risiko som ikke kan fjernes
- informere brukerne om restrisikoen som skyldes eventuelle svakheter ved de forebyggende tiltakene som er tatt i bruk, angi om det er nødvendig med spesiell opplæring og oppgi eventuelle behov for personlig verneutstyr.
Tillegg 5 i direktivet angir maskinsikkerhetskomponenter, hvorav noen er utvalgt nedenfor som eksempler på komponenter som krever funksjonell sikkerhet:
- beskyttelsesenheter som er utformet for å oppdage at det er personer til stede
- elektrisk drevne bevegelige beskyttere som kan låses sammen, utformet for å brukes som beskyttelse i maskiner
- logikkenheter for å sikre sikkerhetsfunksjoner
- ventiler med ytterligere midler for feilregistrering beregnet for styring av farlige bevegelser på maskiner
- vernedeksler og beskyttelsesenheter som er utformet for å beskytte personer mot bevegelige deler som er involvert i prosessen på maskinen
- overvåkingsenheter for lasting og bevegelsesstyring i løftemaskiner
- Nødstoppenheter
I teknisk avanserte automatiserte bruksområder og robotbruksområder kobles de ulike komponentene som er oppført ovenfor, sammen for å danne et styringssystem. De inneholder komponenter av elektrisk, mekanisk, pneumatisk og hydraulisk natur. Når de brukes som et sikkerhetsstyringssystem som en del av en maskin, må de være funksjonelt sikre. I forhold til maskindirektivet omtales ofte funksjonelle sikkerhetsstyringssystemer som sikkerhetsrelaterte deler av styringssystemer (SRP/CS – Safety Related Part of Control System).
Les neste artikkel i serien: Hvordan bevise funksjonell sikkerhet – samsvarsvurdering og risikovurdering
