Ifølge en 2022-rapport fra Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) kom 22% av de totale klimagassutslippene i 2019 fra jordbrukssektoren. Kan sektoren redusere disse tallene?
Hva er regenerativt landbruk?
Regenreativt landbruk påvirker miljøet på en positiv måte, det ivaretar istedenfor å ødelegge. Hvor industrielle landbruksmetoder har en mer linær prosess, annerkjenner man i regenerativt landbruk at jordsmonn, vann, avlinger, mennesker og dyr er en del av et sammenkoblet system, og hvor fokuset ligger på å redusere avfall og forbedre jordsmonnets helse. Verdens økonomiske forum anslår at drivhusgasser kan reduseres med 6% innen 2030 hvis bønder tar i bruk klimasmarte metoder som regenerativt landbruk.
Hvorfor er regenerativt landbruk så viktig?
I 2022 annonnserte FNs organisasjon for ernæring og landbruk at 90% av verdens matjord vil være i faresonen innen 2050, som er det samme som at et område på størrelse med en fotballbane forsvinner hvert femte sekund. Selv om det ikke tar lang tid for jordsmonn å erodere, tar det rundt 1000 år å skape et par sentimenter med matjord. Matetterspørselen fortsetter å øke og det er tydelig at industrielle jordbruksmetoder ikke er bærekraftige. Ifølge Verdensbanken sløses en tredjedel av maten som produseres globalt. Dette må man ta tak i for å avlaste miljøet og for å hjelpe oss å nå våre klimamål.
Regenerativt landbruk er en samling av driftsmetoder med en bærerkaftig tilnærming. Jordsmonnets helse ligger ved kjernen av disse. Det handler ikke bare om å ivareta jordsmonnet, men å sørge for at det regenereres ved hjelp av en overflod av ulike mikrober i jorden. Disse er nøkkelen til et sunt jordsmonn og har fordeler som: forbedret vannpenetreasjon og retensjon, forbedret næringsstoffretensjon og -tilgjengelighet for planter, redusert jorderosjon og økt jordaggregasjon.
Viktige næringsstoffer som karbon og fosfor er tilstede i sunn jord, og er en komponent i næringssykluser. Dette er en prosess som er grunnleggende for økosystemer og sunne matvarer. Jord og luft er næringskilder både for planter og dyr. Når planter og dyr dør og brytes ned går næringsstoffene tilbake til økosystemet. Biologisk mangfold, renere vann, sunnere ansatte og mer produktive avlinger er alle fordeler ved sunn jord og regenerativ praksis.
Typer regenerativt landbruk
Det er mange typer regenerativt landbruk, som:
- Pløyefritt landbruk –dette er en metode som ikke bruker pløying og harving, og jorden forblir intakt. Et intakt jordsmonn har enda flere mirkober. Jorden er også bedre rustet for å håndtere ulike stressfaktorer og jordens struktur forbedres også, noe som igjen forhindrer erosjon.
- Kompostering – dette er en naturlig prosess som forvandler matavfall om til gjødsel. Disse materialene inneholder karbon og de brytes langsomt ned i jorden for å lage stabile organiske materialer. I utarmede jordsmonn sørger kompost for organisk og bærekraftig vekst.
- Dekkede avlinger –denne metoden handler om å plante i jord som vanligvis ville vært tomme etter man har høstet avlingene. Et jordsmonn med kontinuerlig vekst av planter og røtter kan fremme ulike næringsstoffer som gir liv til andre planter. Denne metoden er en grunnleggende strategi som kan forbedre jordsmonnet og dets struktur, resiruklere næringsstoffer, redusere behovet for kunstgjødsel, fange karbon fra atmosfæren i jorden og redusere jordbruksavfall.
- Dyreintegrasjon –ved å ta i bruk husdyr i ulike jordbruksprosesser vil det være enda enklere å resiruklere næringsstoffer. Beite på dekkede avlinger kan også forbedre karbonbindingen i jordsmonnet.
- Skogslandbruk – i denne metoden planter man trær sammen med avlingene og dette tilfører ekstra næring. Resultatet av dette er plantemangfold, sunnere jordsmonn og redusert erosjon.
- Vekstskifte –for å kunne etterligne det naturlige mangfoldet i naturlige økosystemer er vekstskifte grunnleggende. Vekstskifte handler om å skape et mangfold av planter, som igjen øker mangfoldet av jordmikrober, som sørger for robuste avlinger og avkastninger.
Hvordan påvirker regenerativt jordbruk klimaendringer?
Matsektoren er den nest største utslippskilden til klimagasser, kun slått av energisektoren. Det er en sektor med mange utfordringer, som sult, avskoging, tørke og flom. Regenerative matsystemer kan reversere dette og potensielt nå null utslipp innen et tiår. Regenerativt landbruk kan også være med på å bekjempe klimaendringer.
Bekjempe klimaendringer
For å bekjempe klimaendringer må man redusere eller forhindre utslipp av klimagasser. Jordsmonnet er et av de største og viktigste karbonslukerne. Planter kan fange karbon gjennom fotosytense og mikrober, og slippe disse i jordsmonnet. Denne prosessen kalles karbonsekvensering. Et uforstyrret og sunt jordsmonn kan fange enda mer karbon enn nedbrutt jord.
I tillegg til karbonsekvensering bruker også regenerativt landbruk mindre maskiner og færre plantevernmidler, noe som betyr mindre CO2.
Klimatilpassing
Klimatilpassing handler om å justere påvirkningen av klimaendringer. Regenerativt landbruk kan gjøre jordsmonnet mer robust til å tåle dårlige værforhold. Sunnere jord absorberer mer vann, noe som gjør at jordbruket er bedre rustet til å tåle flom og tørke. Det vil også redusere avfall. Vekstskifte vil også sørge for mangfoldige planter, noe som reduserer faren for at avlinger svikter hvis værforholdene er spesielt uheldige.
Overgangen til regenerativt jordbruk
Regenerativt jordbruk blir mer populært men det er en lang vei å gå før disse vil erstatte industrielle metoder. Nøkkelen til denne overgangen er utdanning og bevisstgjøring, og det er mange forbrukere og myndigheter som enda ikke er klar over hvilke fordeler det har. Myndigheter prioriterer ofte velprøvde teknikker til fordel for å investere i bærekraftig landbruk på en mindre skala. For å støtte bøndene i denne overgangen bør man ha finansielle fordeler for de som velger klimasmart landbruk.
Konklusjon
Som den globale befolkningen vokser øker også matetterpørselen, og med et jordsmonn som vil være i fare på kun få tiår er det tydelig at vi trenger å ta i bruk mer bærekraftige landbruksmetoder. Regenerativt landbruk begrenser antall klimagasser i atmosfæren, reduserer avfall og resulterer i sunnere jord. Gjennom sammenkoblede systemer av avlinger, planter, mennesker og dyr vil vi kunne bevare og forbedre planetens helse. Fordelene er der, men vi trenger mer bevisstgjøring og støtte for å sørge for at regenerativt jordbruk kan være så effektiv som mulig.
