Industry 5.0: Det neste steg for industriell produksjon?

Med Industry 5.0 gjør vi oss klare for fortsettelsen av den industrielle revolusjonen. Den er ment å være en oppgradering fra 4.0 fordi den har et større fokus på mennesket, bærekraftighet og robusthet. Men hvor sannsynlig er de store endringene i industriell produksjon?

Hva er Industry 5.0?

I april 2021 var det 10 år siden begrepet “Industry 4.0” ble tatt i bruk, med ideer om en smart, digital og tilkoblet industriell produksjon. I det siste tiåret har stordata, dataanalytikk og automasjon vært blant hovedtemaene når det gjelder forutsetninger, midler og muligheter for digitale endringer i produksjonen.

Med Industry 5.0 er neste steg her allerede. Selv før tiårsfeiringen av Industry 4.0, er det nye begrepet allerede i bruk, og de første artiklene dukket opp i 2016, hvor man fortsatt var i full sving med å gjøre anlegg om til smartfabrikker.

Bransjen står overfor et paradigmeskifte

Ifølge den europeiske kommisjonen er Industry 5.0 mer et paradigmeskifte sammenlignet med Industry 4.0. Bakgrunnsartikkelen “Industry 5.0 – Towards a sustainable, human-centric and resilient European Industry” viser dette, fordi det nye begrepet ikke er ment å erstatte teknologien, men heller føre til en endring om hvordan man bruker den og hva man bruker den til. Det er ikke et alternativ for nåværende status quo, men er heller en begrensning av en ny teknologisk utvikling.

Derfor er hovedspørsmålet hvordan teknologier kan linkes nærmere samfunn og miljø i fremtiden. Ifølge EU-kommisjonen har dagens utviklinger av Industry 4.0 avveket fra den originale idéen om sosial likestilling og bærekraftighet, og har istedet fokusert mer på digitalisering og kunstig intelligens (AI) for å forbedre effektivitet og fleksibilitet i produksjon.

Endringen beskrevet ovenfor kan reduseres til teknologisentralisering kontra menneskesentralisering.

Det er et resultat av å se framover, en måte å ramme inn hvordan europeisk industri, nye samfunnstrender og behov vil fungere sammen.

Industry 5.0 – mot en mer bærekraftig, menneskesentrert og robust europeisk industri

Hvorfor trenger vi en omstilling av Industry 4.0?

Tilhørende konsepter, og utviklingen av Industry 4.0 og smartfabrikker var et forsøk på å gjøre ulike prosesser mer effektive. Cyberfysiske systemer (CPS), AI, stordata, tilkobling og industrielle tings internett (IIoT) muliggjør automasjon og optimalisering i verdikjeden.

Dette er grunnen til at Industry 4.0 og tilknyttede innovasjoner nå er godt etablerte. Bedre effektivitet betyr høyere omsetning, uansett hvor stor bedriften er. Investeringer koster og mangelen på faglærte arbeidere i mange sektorer er fortsatt med på å sette en stopper for implementeringen av Industry 4.0, men dette endrer ikke potensialet og fremgangen man allerede har oppnådd.

På en annen side snakker man alltid om hvilken effekt denne endringen har på folk: Hvilken plass har mennesket i en industri som stadig fokuserer på automatiserte oppgaver og prosesser som utføres av maskiner?

Mange jobber har forsvunnet som en følge av dette. I Tyskland alene anser man at 8 millioner jobber vil påvirkes i løpet av 2025, ifølge en 2017-prognose fra Boston Consulting Group. Blant disse er antall faglærte over 60 prosent – noe som betyr at det ikke er bare ufaglærte jobber som påvirkes. Prognosen viser en nedgang på omtrent 1.3 millioner produksjonsjobber.

Dette er grunnen til at Industry 5.0 har en mer menneskesentrert tilnærming, som knytter digital endringer nærmere sosiale utviklinger.

Foto av en produksjonslinje i bilindustrien. Sveising av et bilkarosseri Moderne bilmonteringsfabrikk. Bilindustrien

Hovedelementene i Industry 5.0

Konseptet Industry 5.0, som EU-kommisjonen går gjennom i detalj i sin bakgrunnsartikkel, er ikke ment å være et vendepunkt. Dette er tydelig når man ser på de tre hovedelementene: Menneskesentralisering, mer bærekraftighet og bedre motstandsdyktighet. Den nye endringen er derfor ikke så ulike de premissene vi har og som fortsatt er viktige når det gjelder realiseringen av Industry 4.0.

Industry 5.0 møter Society 5.0

EU-kommisjonens idé om en ny produksjon ligger nærme ideen om et nytt samfunn. Ekspertene involvert i bakgrunnsartikkelen referer til konseptet “Society 5.0” , et begrep som ble først tatt i bruk i Japan.

Det har som mål om å skape en balanse mellom økonomisk utvikling og løsninger av viktige sosiale og økologiske problemer. Teknologiene som blir viktige her er nettopp de som har vært så grunnleggende i Industry 4.0.

Såkalte Society 5.0 er et samfunn hvor avanserte IT-teknologier, tingenes internett (IoT), roboter, kunstig intelligens (AI) og utvidet virkelighet (AR) aktivt brukes i hverdagen, industri, medisin og andre områder, og ikke kun for profitt men også for til fordel for hver enkelt person.

Industry 5.0 – mot en mer bærekraftig, menneskesentrert og robust europeisk industri

IoT, roboter, AI, AR og lignende teknologier forventes å komme med større forbedringer i fremtiden. Industry 5.0 bygger på tilkobling mellom industri, økologi og samfunn gjennom teknologi og utvikler grunnleggende prinsipper fra det.

Hovedelement #1: Menneskesentrering

Den viktigste forskjellen mellom Industry 4.0 og Industry 5.0 er forholdet mellom menneske og maskiner i produksjonsprosessen. Denne tilnærmingen beveger seg vekk fra spørsmålet “Hva er mulig ved hjelp av teknologi?”, et spørsmål som er grunnleggende i utviklinger av Industry 4.0.

Samarbeid istedet for erstatning

Blant andre ting handler dette om dilemmaet vi har beskrevet ovenfor – jobber som forsvinner på grunn av avansert automasjon og digitalisering:

  • For å løse dette problemet prøver man å tilpasse ansattes ferdigheter for å tilfredstille kravene til en teknologi som stadig er i endring. Videre utdanning og opplæring gir nødvendig kunnskap og ferdigheter.
  • Industry 5.0, derimot, har en annen tilnærming og fokuserer på å bruke teknologi for å supplere menneskelig arbeid.
  • Andre sosiale områder som jobbsikkerhet, ergonomiske arbeidsforhold, og varierte aktiviterer som bidrar til kogntive funksjoner spiller også en viktig rolle i produksjonsprossen.

“Factory2Fit” er et prosjekt som ble grunnlagt av forskning- og innovasjonsprogrammet Horizon 2020, og viser hvordan man kan implementere Industry 5.0.

Arbeidsforhold og teknologier som er tilpasset mennesker

Målet med prosjektet er å finne løsninger for fleksible og tilpasningsdyktige arbeidsmiljø hvor ansatte med ulike ferdigheter og interesser kan motiveres på jobb. I tillegg fikk de også større påvirkningskraft når det gjaldt design av produksjonsprossene:

  • Prosjektet samarbeidet med en virtuell fabrikk hvor ulike ideer kunne testes og utvikles med de ansatte.
  • En såkalt “Worker Feedback Dashboard” ble satt opp, som ga tilbakemelding om ytelse og trivsel.

Resultatet av prosjektet viste at det å støtte de ansatte hadde en positiv innvirkning – både på produktivitet og på de ansattes trivsel.

Nye distribusjoner av rollene i produksjonsprosessen

En annen menneskesentrert tilnærming for å forbedre samarbeidet mellom mennesker og maskiner er ideen om “Operator 4.0”, som ble utviklet i 2016. Den er basert på å utvikle ansattes ferdigheter gjennom teknologi istedet for å erstatte de med roboter.

Dette har resultert i et miljø med åtte ulike “operatører” som kan være med å bestemme industriell produksjon i fremtiden:

  • En “supersterk operatør”, som kan øke sin fysiske styrke, blant andre ting, ved bruk av et ytre skjelett;
  • en “utvidet operatør” som jobber med AR-enheter;
  • en “virtuell operatør” som bruker virtuell virkelighet for å gjøre jobben;
  • en “sunn operatør” som bruker enheter som overvåker fysiske forhold;
  • en “smart operatør”, som jobber med en intelligent, personlig assistent;
  • en “samarbeidsdyktig operatør”, som støttes av en samarbeidsrobot;
  • en “sosial operatør”, som har en jobb som fokuserer på sosiale nettverk, og
  • en “analytisk operatør”, som er ansvarlig for stordata og analyse.

Et slikt miljø kan hjelpe å finne nye roller til produksjonsansatte, ved å bruke teknologi for å støtte de tekniske tilfellene man allerede har tilgjengelig, som AR-enheter for problemanalyse.

Menneskesentrerte teknologier

EU-kommisjonen bruker også premisset om “teknologier som tilpasser seg mennesker”, som en basis for å finne løsninger til mangelen på faglærte arbeidere. Tilnærmingen går faktisk lengre enn dette og er rettet mot ferdighetene man trenger i Industry 5.0.

Dette gjelder ikke kun på faglærte nivåer, men handler også om generelle, digitale ferdigheter. Dette gir mening av ulike grunner:

  • Teknologisk utvikling og tiden det tar for industrielle arbeidere å konstant fornye og utvikle sin egen kunnskap og ferdigheter. Dette er en ekstra utfordring, spesielt med tanke på at vi lever i et samfunn hvor befolkningen stadig blir eldre.
  • Ifølge studier, er det også usikkerheter blant unge mennesker om deres digitale ferdigheter er tilstrekkelige for dagens og morgendagens marked.

I begge tilfeller kan mer intuitive, brukervennlige teknologier være løsningene. I denne konteksten har flere EU Horizon 2020-prosjekter sett på måter å kombinere teknologiutviklingen med relevant opplæring. På denne måten kan ferdigheter og teknologi passe bedre sammen.

Men man trenger likevel mer opplæring for å forbli i Industry 5.0. Bedrifter bør derfor fokusere på digitale ferdigheter blant sine ansatte.

The World Manufacturing Forum har laget en liste over de viktigste av disse:

  1. “Digitale leseferdigheter”: Dette handler om en grunnleggende forståelse for å jobbe med digitale systemer, teknologier, applikasjoner og verktøy.
  2. “Analyse av AI og data”: Dette handler hovedsaklig om å bruke og designe AI og dataanalyser og å tolke resultatene på en kritisk måte.
  3. “Kreativ problemløsing”: Data i store mengder og ulike teknologiske muligheter kan brukes i kreative løsninger.
  4. “En gründers tankekraft”: Industry 4.0 gir allerede muligheter for nye bedriftsmodeller, og i Industry 5.0 er det viktig å tenke som en gründer for langtlevende konkurransedyktighet.
  5. “Arbeid på en fysisk, psykisk trygg og effektiv måte”: Å takle nye teknologier krever gode fysiske og psykiske forhold for trygt arbeid.
  6. “Tverrkulturelle, tverrfaglige, inklusive og mangfoldige måter å tenke på”: Arbeidsmiljø blir stadig mer mangfoldige, og man trenger å tenke åpent for å få disse til å fungere.
  7. “Oppmerksomhet rundt cybersikkerhet, personvern og data”: Mer data førrer til et større digitalt fotavtrykk, og dette må håndteres ordentlig.
  8. “Håndtering av mer kompliserte oppgaver”: Oppgavene i smartindustrien er assosisert med ulike krav. Derfor er det viktig å takle kompliserte arbeidsforhold.
  9. “Kommunikasjonsferdigheter”: I tillegg til kommunikasjon med kollegaer og samarbeidspartnere, handler denne ferdigheten hovedsaklig om utvekslinger med IT- og AI-systemer på ulike plattformer med ulike teknologier.
  10. “Endringsferdigheter”: Dette handler også om å ha en viss åpenhet når det gjelder endringene som følger den teknologiske utviklingen og kunnskapsoverføringer fra andre områder.

EU-kommisjonens bakgrunnsartikkel legger vekt på at kun fire av disse ferdihgetene direkte faller under kategorien “digitale ferdigheter”, og resten er “myke” ferdigheter som kreativitet, åpenhet og fleksibilitet.

Trygge arbeidsmiljø

Et menneskesentrert samarbeid mellom menneske og maskiner har en annen “bivirkning”: det kan være med på å gjøre arbeidsmiljø tryggere. Dette er fordi produksjonsjobber fortsatt har de største ulykkestallene.

Samtidig kan tunge og repetitive oppgaver som innebærer større fysiske belastninger utføres av roboter. Dette bidrar til at både ansattes velvære og til en reduksjon i ulykkestallene. Arbeidsulykker som skjer på grunn av manglende styrke eller fysiske begrensninger kan derfor unngås.

Bærekraftighet er et annet viktig tema i Industry 4.0, spesielt når det gjelder potensialet til automatiserte prosesser som er med på å redusere energiforbruk og håndtere bruk av ressurser. I Industry 5.0 er dette et område som fortsatt er viktig.

Hovedelement #2: Bærekraftighet

Mer effektiv energi, færre utslipp

For å nå dette finner industriell produksjon i EU sted i et rammeverk som blir stadig mer fokusert på lovgivning. Den “grønne avtalen” er en respons som følge av at flere industrielle sektorer fortsatt har et stort energiforbruk og produserer for mange drivhusgasser.

  • Når det gjelder energiforbuk ligger den industrielle sektoren bak transport, men foran private husholdninger.
  • Kun jordbruk- og energisektoren produserer flere drivhusgasser.

For å gjøre bransjen mer miljøvennlig og å nå målene om karbonnøytralitet i løpet av 2050 har EU introdusert et strengere regelverk som trer i kraft i 2030. Selv om vi har kommet langt når det gjelder redusering i energiforbuket er det fortsatt mye arbeid som gjenstår. Forbedringer i bransjens energieffektivitet har siden 2005 sakket farten.

Men et vendepunkt her er ikke kun avhengig av moderne teknologier eller databasert optimalisering. Energipolitikk er også viktig.

Forbedret sirkulær økonomi

Inudstry 5.0 vil også finne løsninger når det gjelder ressursforbruk. Først og fremst handler dette om sirkulær økonomi. EU-regulasjoner har allerede staket kursen for å øke kvaliteten og bruken av sekundære råvarer (som f.eks. resirkulerte goder).

Teknologiske tilnærminger alene er ikke nok for å oppnå dette. For å optimalisere resirkulasjonen, må designet av materialer og produkter ha større fokus på effektiv resirkulering.

Hovedelement #3: Motstandsdyktighet

Det tredje hovedelementet handler om økt motstandsdyktighet av forsyningskjeden. Pandemien har vist hvor såbar den globale forsyningskjeden er. Som et svar har EU-kommisjonen satt opp veiledningen “Recovery and Resilience Facility”.

Den vil være med på å støtte medlemsland som investerer i grønne, digitale og sosiale løsninger.

Brnajsen selv har også mange verktøy for å svare på – og tilogmed forutse – forstyrrelser. Med stordata og sofistikerte analysemetoder kan potensielle avvik evalueres i sanntid. Prediktivt vedlikehold i smartfabrikker hjelper også å opprettholde forsyningskjeden.

Hvor revolusjonær er Industry 5.0?

Et team av eksperter fra økonomiavdelingen hos de tyske universitetene i Münster (WWU) og Aachen (RWTH) svarte på dette i en kommentar til EU-kommisjonens bakgrunnsartikkel. Selve navnet Industry 5.0 lover et nytt steg i den indusrielle utviklingen.

Fellestrekk

Ser man nærmere på Industry 4.0 og Industry 5.0 er det tydelig at fellestrekkene er viktigere enn forskjellene. Et eksempel på dette er de teknologiske kravene. Sammenlignet med tidligere følges ikke denne overgangen av revolusjonære endringer.

Teknologiene som Industry 5.0 er basert på er allerede tilgjengelig og vil fortsatt spille en sentral rolle: IoT, AI og 3D-printing i produksjon er fortsatt viktige og 5G har lenge vært en del av utviklingen.

Teknologier i Industry 4.0 har også en påvirkning på økonomi, miljø og samfunn. Ettersom menneskesentralisering, bærekraftighet og motstandsdyktighet settes mer i fokus blir også digitalisering enda viktigere.

Industry 5.0 – Er EU-kommisjonen på jakt etter den neste revolusjonen?

Det er tydelig at hovedelementer i Industry 4.0 og 5.0 overlapper hverandre. Begge har et fokus på bærekraftighethet og løsninger som gjør forsyningskjeden mer motstandsdyktig. Dette er tydelig i bakgrunnsartikkelen hvor det henvises fullførte eller pågående forskningsprosjekter som fokuserer på å gjøre bransjen mer menneskesentrert.

Veien er målet

Hvor Industry 4.0 beskriver den nåværende industrielle revolusjonen, er Industry 5.0 rettet mot fremtiden. Den tar for seg problemer man står overfor i dag og prøver å komme med mulige løsninger.

På denne måten er Industry 5.0 mer et mål som pågående utviklinger kan – og bør – orienteres mot.

Total
0
Shares
Forrige innlegg

Elfa Distrelec hjelper studenter nå sine mål i Formula Student-konkurransen

Neste innlegg

Utvidet virkelighet i Industry 4.0

Relaterte innlegg