De siste årene har verden vært vitne til en skremmende økning i hyppigheten og alvorlighetsgraden av skogbranner. Ifølge Copernicus Atmosphere Monitoring Service opplevde mange regioner faktisk rekordstor skogbrannaktivitet i 2023. Verdens økonomier, lokalsamfunn og økosystemer er alvorlig truet av disse naturkatastrofene, som ofte skyldes menneskelig aktivitet og klimaendringer. Ødeleggelsene forårsaket av skogbranner går langt utover kortsiktige kriser og har langsiktige negative effekter på miljøet og samfunnet. For å sikre klodens fremtid må vi forstå de grunnleggende årsakene til skogbranner, deres ødeleggende effekter og utvikle strategier for å begrense dem.
Hva er skogbranner?
Skogbranner er en naturkraft som kan omforme landskap i løpet av få timer. De har ofte katastrofale og umiddelbare virkninger, ødelegger hjem og naturområder og tar livet av mennesker. Effekten av skogbranner er imidlertid mye mer vidtrekkende enn man kanskje tror. I tillegg til de synlige ødeleggelsene bidrar skogbranner i betydelig grad til luftforurensning fordi de slipper ut skadelige partikler og klimagasser. Ettervirkningene av disse brannene omfatter jorderosjon, forringelse av vannkvaliteten og tap av biologisk mangfold. Disse fører alle til langvarige miljøkonsekvenser.
Men hva er det som gjør at brannene plutselig oppstår? Sannheten er at det er en rekke faktorer som forårsaker disse naturkatastrofene, både menneskelige og naturskapte. Menneskelige årsaker til skogbranner er blant annet bål uten tilsyn, sigaretter som kastes og påsatte branner. Lynnedslag er en vanlig naturlig årsak, men klimaendringene er en viktig faktor som har forverret situasjonen, ettersom varmere og tørrere forhold gjør skogen mer utsatt. Den urbane ekspansjonen inn i villmark har også økt hyppigheten og effekten av disse brannene, noe som har ført til større menneskelige og materielle tap.
Løsninger
Historisk sett har bekjempelse av skogbranner vært basert på tradisjonelle brannslukkingsteknikker, kontrollerte branner og holdningskampanjer. Til tross for at alle disse løsningene er effektive, er det nåværende omfanget som nå herjer uten sidestykke, noe som understreker deres begrensninger og baner vei for teknologiske nyvinninger. Satellittovervåking, droner og avansert brannmodellering er bare noen teknologier som har blitt brukt for å prøve å endre skogbrannforvaltningen. Et av de mest lovende teknologiske fremskrittene er bruken av IoT-sensorer (tingenes internett), som gir sanntidsdata og prediktive analyser for å forbedre strategier for tidlig oppdagelse og respons.
Hvordan kan IoT-sensorer hjelpe?
Bruk av IoT-teknologi i skogbrannhåndtering har gjort det mulig å tidlig oppdage, overvåke og svare på disse farene. Her er noen måter IoT endrer ting på:
- Tidlig deteksjon og overvåking i sanntid – Smarte IoT-sensorer er plassert slik at de kan overvåke temperatur, luftfuktighet, røyk, vindmønstre og andre miljøparametere i skoger og høyrisikoområder. Sanntidsdata fra disse sensorene gjør det mulig å tidlig identifisere unormale endringer som kan indikere starten på en skogbrann. Myndighetene kan reagere raskere og mer effektivt, og muligens begrense branner før de sprer seg hvis de oppdages tidlig.
- Prediktiv analyse– Avanserte algoritmer og maskinlæringsteknikker kan brukes for å forutsi hvordan branner vil utvikle seg og mulige spredningsmønstre. På denne måten kan ressursene settes inn mer strategisk, og potensielle evakueringer kan planlegges bedre, noe som til syvende og sist kan redde liv og minimere skader.
- Ressursallokering og håndtering – IoT-teknologi gjør ressursstyringen mer effektiv. Kommandosentraler er i stand til å dirigere brannmannskaper og utstyr til de mest kritiske områdene av en brann på en mer effektiv måte ved å kjenne de nøyaktige brannforholdene i sanntid. Dette øker effektiviteten i brannbekjempelsen og garanterer sikkerheten til førsteinnsatsmannskapene ved å gi dem presis informasjon om omstendighetene de vil møte.
- Integrering med annen teknologi – IoT-sensorer er ikke selvstendige systemer. De fungerer ofte som en del av et mer omfattende, integrert system som også inkluderer satellittbilder for et bredere perspektiv, sofistikerte kommunikasjonsnettverk for smidig informasjonsdeling og droner for luftovervåking. Denne integreringen gir en helhetlig tilnærming til håndtering av skogbranner og en mer pålitelig responsmekanisme.
Utfordringer
Selv om IoT-teknologien har et revolusjonerende potensial, er det flere utfordringer og hensyn som må tas for å sikre en effektiv og ansvarlig implementering.
Utplassering av IoT-sensorer i det ofte avsidesliggende og krevende terrenget der skogbranner er en trussel, er ingen liten bragd. Installasjon og rutinemessig vedlikehold er vanskelig i disse områdene fordi de ofte er vanskelig tilgjengelige og kanskje ikke har den nødvendige infrastrukturen. Pålitelige data er avhengig av at sensorene er i drift over lengre tid, særlig i dårlig vær og under faktiske branner.
Disse sensorene må også være sterke nok til å motstå de tøffe omstendighetene som følger med skogbranner, som røyk, intens varme og eventuelle fysiske barrierer. For kontinuerlig overvåking og deteksjon må disse enhetene være pålitelige over tid uten å kreve mye vedlikehold.
Dataoverbelastning og nøyaktighet er også viktige faktorer. Det er en stor utfordring å håndtere og tolke de enorme datamengdene som produseres av de tusenvis av sensorene som kan tas i bruk. For å forhindre falske alarmer, garantere nøyaktig og tidsriktig informasjon må systemet effektivt filtrere og tolke disse dataene, og sensorene må også vedlikeholdes.
Konklusjon
Potensialet IoT-løsninger har for å endre vår forståelse, forebygging og respons på skogbranner er tydelig. IoT-sensorer er avgjørende for å forbedre effektiviteten og proaktiviteten i vår respons, fordi de tilbyr sanntidsdata og forebyggende innsikter. Man må imidlertid være oppmerksom på hvilke typer sensorer som brukes. Tåler de de tøffe miljøene og er infrastrukturen til stede for å håndtere dataene sensorene leverer?
Anbefalte produkter
SenseCAP S2120 værsensor, Seeed Studio
Egenskaper:
- En 8-i-1-plattform: samler data om lufttemperatur/trykk, fuktighet, vindhastigheter/retninger, regn, lysintensitet og UV, lastes opp via LoRaWAN.
- Bluetooth-konfigurasjon på 1 min og fjernstyring: Enkel konfigurering med bare noen få klikk, støtter fjernovervåking og administrasjon av sanntids- og historiske data via SenseCAP Mate-appen (kan lastes ned via iOS, Google Play og App Center) og SenseCAP Portal.
- Svært lavt strømforbruk, enkelt utskiftbart batteri og utvidbar kapasitet: Drevet av 0,5 W solcellepanel og 3* standard 1,5 V AA tørrbatterier med opptil 2 års levetid (støtter eksternt batterirom med kapasitet til seks batterier for å doble levetiden).
- Pålitelig ytelse: Egnet for tøffe utendørsmiljøer, som høy UV-eksponering, kraftig regn, støvete forhold osv.
- Enkel utplassering og fleksibelt oppsett: Tilbehøret inkluderer stolper og monteringsstativ for rask installasjon og kan settes opp nesten hvor som helst.
Gassensor, Figaro
Egenskaper:
- Oppdager karbonmonoksid, organiske løsemidler og damp
- Høy følsomhet for damp fra organiske løsemidler
- Høy stabilitet og pålitelighet
- Lang levetid og lave kostnader
- Bruker en enkel elektrisk sikring
