Futuristic airship on the colourful sky background.

Fremtidens lavkarbonfly – luftskip

Kan luftskip være løsningen på verdens klimaproblemer? Dagens luftskip er en form for bærekraftig transport som genererer mindre klimagasser per person enn fly. De er også romsligere, mer komfortable og ikke like bråkete.

Mange kjenner kanskje igjen luftskip, eller Zeppeliner, fra historiebøkene. Dagens luftskip har vesentlige forskjeller fra de som eksisterte for 80 år siden. Avansert teknologi er med på å gjøre luftskip til en mer miljøvennlig, trygg og rask måte å reise på. De kan også være med på å endre luftfartsindustrien.

Luftskip er på vei tilbake

Luftforurensning og klimagassutslipp fra fly er miljøverstinger som er med på å bidra til klimaendringer. Men en verden uten luftfart vil neppe være mulig i dag Bedrifter er derfor på jakt etter alternativer som er tryggere for miljøet, og som også gjør pendling lettere. Luftskip kan være et slik alternativ.

Denne formen for transport har røtter helt tilbake til 1700-tallet og fikk sin start i 1783 da brødrene Joseph-Michel og Jacques-Étienne Montgolfier utviklet den første varmluftsballongen. I 1899, ved å bruke lignende teknologi, begynte den tyske offiseren Ferdinand Von Zeppelin å utvikle et styrbart luftskip som han etterhvert kalte opp etter seg selv. Luftskipets historie er likevel kanskje mer kjent for historien om hvordan det tok slutt, enn hvordan det startet. I 1937 tok det 245 meter lange luftskipet, Hindenburg, fyr ved landing og 35 mennesker mistet livet. Katastrofen ble tatt opp på film og hadde bred nyhetsdekning i media.

Hindenburg at hangar in black and white.
Det tyske luftskipet, Hindenburg, i hangaren, klar for testflyvning i mars 1936.

Offentligheten var sjokkert etter katastrofen og produksjonen av luftskip ble raskt tatt ut av drift. I dag er luftskip mer vanlig å se på tv-skjermen enn i virkeligheten, enten i form av tv-serier og film eller som reklame. Luftballonger, derimot, er fortsatt i bruk og brukes vanligvis til sightseeing. Men luftskip kan være på vei tilbake takket være ny teknologi. En av de første modellene av de enorme Airlanderskipene vil snart være det første luftskipet som reiser til Nordpolen siden 1928.

En grønnere måte å reise på

I 2019 brukte amerikanske fly over 69 milliarder liter brensel, et tall man ikke kan si er veldig karbonnøytralt. Luftskip kan fungere som en løsning for disse utslippene ettersom de har en veldig lav nettovekt fordi store deler av det innvendige volumet er fylt med helium, en gass som er lettere enn luft. Dette fører til at de forbrenner veldig lite drivstoff, en gledelig nyhet både for luftfart og for miljøet.

De nye heliumskipene har en hybridmotor som kombinerer forbrenningsmotor og elektrisk motor. Til sammenligning med fly, kan denne motoren redusere opptil 90% av utslippene. Det er også selskap som i løpet av 2030 vil utvikle elektriske luftskip med null utslipp.

Luftskip er en luksuriøs og ikke minst stille måte å reise på. De kan frakte opptil 20 passasjerer, men de nye luftskipene vil ha kapasitet på opptil 100 passasjerer – et tall som gjør kommersiell flyvning mulig. Ettersom de kan ta av og lande nesten hvor som helst har disse skipene muligheten til å utkonkurrere fly.

Airlander 10

Airlander 10 er et nytt luftskip som er utviklet av det britiske selskapet Hybrid Air Vehicles (HAV). Selskapet ble grunnlagt i 2007 av luftfartspioneren Roger Munk. Ifølge HAV skaper Airlanderskipet ‘effektivitet gjennom teknologi’. Luftskipet er en hybridelektrisk modell med vinduer som strekker seg fra gulv til tak og gir utrolig utsikt og naturlig lys. Selskapet vil starte flyvninger i 2025 og så bygge 12 luftskip i året.

Ifølge administrerende direktør i HAV, Tom Grundy, er ikke Airlander et ‘luksusprodukt’ men en praktisk løsning på verdens klimaproblemer. Grundy la også til at ‘hurtigfergen’, som kan kaller det nye luftskipet, kan foreta noen av de samme forbindelsene som fly. Dette er i hovedsak snakk om kortdistanseflyvninger, som vil si på avstander opptil 370 km. HAV vil også kunne tilby lignende flyavganger, hvor utslippene ligger på 10%. Med planer om å gjøre alle luftskip elektriske er dette et tall som vil bli lavere i fremtiden.

Flere flyselskap og reiseoperatører er for tiden i dialog med selskapet om å bruke luftskipet på sine ruter. HAV har signert kontrakt med et av selskapene, svenske OceanSky Cruises. Selskapet tilbyr en ‘opplevelsesreise’ over Nordpolen med den britiske polfareren Robert Swan.

Designet bak luftskipene

Luftskip kan på mange måter anses som overlegne til sammenligning med tradisjonelle fly. De er bedre for miljøet og er også en mer komfortabel måte å reise på. Luftskip krever heller ingen spesiell infrastruktur. De kan ta av og lande uten en rullebane, og nyutviklede luftskip kan lande nærmere byene.

Med sin hybridmotor er Airlander et luftskip som kan tilpasses og har lave utslipp. Det er også et relativt lite luftskip, noe som betyr at det ikke er egnet for transport av tung last. I samband med andre teknologier gjør helium det mulig å frakte laster opptil 10 tonn. For bedrifter som ser etter tunglastløsninger er det best å vente på Airlander 50, et større luftskip som allerede er ferdig-designet. Nå gjenstår bare produksjonen.

Bortsett fra Airlander fins også franske LCA60T, et luftskip med kallenavnet ‘Flying Whale’. Dette er et stort luftskip med form som en blåhval og det har muligheten til å hente og levere frakt uten å lande. Det unike, 150 meter lange luftskipet kan redusere både risiko og kostnader og det kan frakte opptil 66 tonn. Bekledningen er høyteknologisk, motoren er elektrisk og med avanserte ultrakondensatorer kan det frakte objekter av alle mulige størrelser og fly 100 kilometer i timen.

Luftskip kan være luftfartens fremtid

Tenker man på fossilt brennstoff tenker man kanskje ofte på elbiler som et alternativ. Men endringen mot en utslippsfri hverdag kan ikke bare skje på veien, den må også skje i luften. Det nye luftskipet trenger ikke bare være løsningen for å redusere utslipp i reiselivsbransjen, men også for transportnæringen når det kommer til frakt av varer og cargo.

Futuristic airship flying above the modern city.

Luftskip bruker ikke mye energi og et enkelt design gjør dem svært effektive. De kan brukes for flere ulike formål som for eksempel humanitære oppdrag, naturvitenskapelig forskning og som større lasteskip. I fremtiden er de også kanskje like vanlige som rutefly?

Ofte stilte spørsmål

Vil vi noen gang bruke luftskip igjen?

Luftskip var i bruk for over 80 år siden og nå, mer enn noen gang tidligere, er de på vei tilbake. Luftskip kan være med på å endre luftfartsnæringen ettersom de er en mer miljøvennlig form for transport og de kan også brukes som lasteskip.

Hvordan lages luftskip?

Luftskip består i hovedsak av to elementer – en ballong og en motordrevet propell. Problemet før i tiden var å finne en motor som var sterk nok. De nye Airlander-skipene byges utfra Vectran, et sterkt polymer av flytende krystall.

Er luftskip mer miljøvennlig enn fly?

Luftskip reduserer både drivstoff og karbonutslipp med opptil 90%, noe som gjør de til et veldig miljøvennlig transportmiddel.

Hvorfor bruker vi ikke lenger luftskip for å reise?

Hindenburg-katastrofen i 1937 satte en umiddelbar stopper for produksjon av luftskip. Men de kan være på vei tilbake. Et selskap som har denne drømmen er Hybrid Air Vehicles (HAV). Deres modell, Airlander, har planlagt flyvninger for 2025.

Hvor høyt kan et luftskip fly?

Luftskip kan fly i en høyde på under 20 000 fot og over 60 000 fot. Verdens største luftskip, Airlander 10, flyr i en høyde på opptil 20 000 fot. Luftskipet kan være i luften i fem dager med et maksimumsområde på 4000 sjømil og 7407 kiliometer med sin hybridmotor. Toppfarten ligger på 130 kilometer i timen.

Hvilket luftskip var det som krasjet?

Det meste kjente luftskipet som krasjet var et av Zeppelin-skipene. Den 6 mai 1937 gikk Hindenburg, verdens største luftskip i sin tid og Nazi-Tysklands store stolthet, opp i flammer. Det krasjet med fortøyningsstolpene og med et mannskap på 61 og en passasjerliste på 36 overlevde 39 av mannskapet og 23 passasjerer.

Brukes luftskip fortsatt i dag?

Ifølge Van Wagner-gruppen er det kun 25 operasjonelle luftskip i verden i dag, i ulike størrelser. Luftskip blir som ofte brukt til reklame eller for dekning av sportsbegivenheter. Men interessen for luftskip har tatt seg opp i de siste årene og man har lyst å bruke dem i frakt av tung last, og også for militære og sivile formål.

Hvem bruker luftskip?

I dag brukes luftskip mest for reklame og sightseeing. Et Airlander-luftskip ble utivklet for det amerikanske militæret. Programmet ble kansellert i 2013 og skipet ble fraktet tilbake til Storbritannia hvor det ble gjenbygd for sivil bruk med navnet Airlander 10. Skipet overlevde syv testflyvninger før det ble pensjonert i 2019. Planen er å starte kommersielle flyvninger i 2025.

Hvem fant opp luftskipet?

Luftskipet het opprinnelig ‘dirigible balloon’, et navn gitt av den franske oppfinneren Henri Giffard i 1852. Giffard designet en 160 kilo tung dampmotor med tre hestekrefter, noe som var nok til å dreie propellen 110 ganger i minuttet. Men 1738 er et år som ofte betegnes som luftskipets begynnelse da to brødre fra Frankrike fant opp den første varmluftsballongen. Og i 1900 begynte Zeppelinerens æra med Ferdinand Zeppelin sitt design.

Hva er et annet navn for luftskip?

Andre navn for luftskip er Blimp eller Zeppelin. På nettet kan man finne kallenavn som ‘flyvende rumpe’ (på grunn av formen). De kalles også flyvende ballonger.

Total
49
Shares
Forrige innlegg

Elfa Distrelec Q&A med Crouzet

Neste innlegg
Ved solnedgang, logistikk og transport av et containerlasteskip og et lastefly ved skipsverft, med fungerende kranbro.

8 teknologitrender innen maritim sektor

Relaterte innlegg