Næringsmiddelindustrien er en viktig sektor som omfatter alt fra jordbruk og matproduksjon til emballasje, distribusjon og detaljhandel. Helse og sikkerhet er et viktig aspekt både for de ansatte i næringsmiddelindustrien og for sluttbrukerne av varene som produseres. Bedrifter i denne bransjen har en moralsk og etisk plikt til å opprettholde de høyeste standarder for helse og sikkerhet, i tillegg til de lovpålagte kravene. Denne artikkelen tar for seg viktige spørsmål knyttet til helse og sikkerhet i næringsmiddelindustrien, med vekt på problemer, beste praksis og viktigheten av å sikre et trygt miljø.
Regelverket
På verdensbasis er det etablert regler for mattrygghet som setter standarden for praksis i næringsmiddelindustrien. I EU har man referanseorganet Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA). Andre nasjoner har sine egne tilsynsorganer – USDA (United States Department of Agriculture) og FDA) (Food and Drug Administration) er de viktigste aktørene i USA. Disse gruppene har ansvaret for å fastsette regler og spesifikasjoner for produksjon, distribusjon og detaljhandel med matvarer.
Lover om mattrygget omfatter en lang rekke emner, som bruk av sikre materialer og utstyr, temperaturkontroll, personalets personlige hygiene, skadedyrbekjempelse og riktig håndtering av mat. Det er lovpålagt å overholde disse standardene, og manglende overholdelse kan få alvorlige konsekvenser som bøter, tilbakekalling av produkter og til og med nedleggelse.
Vanlige farer
Det finnes flere risikoer i næringsmiddelindustrien som kan gå ut over arbeidstakernes helse og mattryggheten. De fins i tre hovedkategorier: kjemiske, fysiske og biologiske.
- Biologiske farer – bakterier, virus og parasitter som kan forårsake matbårne sykdommer. Forurensning kan oppstå når som helst i matforsyningskjeden, noe som gjør det svært viktig å kontrollere veksten og spredningen av patogener.
- Kjemiske farer – forurensning av matvarer med skadelige stoffer, for eksempel plantevernmidler, rengjøringsmidler eller tilsetningsstoffer som ikke er godkjent for bruk i matvarer.
- Fysiske farer – fremmedlegemer som metallsplinter, glassfragmenter og plastfragmenter kan havne i matvarer på grunn av feil håndtering eller pakking, og forårsake fysisk skade på forbrukeren.
Hvordan sikre mattryggheten?
Bedrifter følger en rekke beste praksiser for å redusere farer og beskytte helsen og sikkerheten til både ansatte og kunder:
Ivareta personlig hygiene
Personlig hygiene er en hjørnestein i mattryggheten. For å unngå at matvarer kontamineres må man følge strenge hygieneregler, som hyppig håndvask, bruk av verneutstyr og å holde seg hjemme når man er syk. Les mer om verneutstyr her.
Implementering av risikoanalyse og kritiske kontrollpunkter (HACCP)
HACCP er en systematisk forebyggende tilnærming til mattrygghet som identifiserer, evaluerer og kontrollerer farer som har betydning for mattryggheten. HACCP bidrar til å gjøre matvarene tryggere ved å fokusere på kritiske kontrollpunkter der risikoer kan unngås, elimineres eller reduseres til akseptable nivåer.
Utdanning og opplæring av ansatte
De ansatte må få kontinuerlig opplæring og trening for å sikre at de har kunnskap om de siste fremskrittene innen lover, prosedyrer og teknologi for mattrygghet. Temaer som korrekt bruk av utstyr, nødprosedyrer, sikkerhet i forbindelse med mathåndtering og personlig renhold bør inngå i opplæringsprogrammene.
Effektive rengjørings- og sanitærprosedyrer
Det er viktig å rengjøre og desinfisere alle overflater, verktøy og redskaper regelmessig og grundig for å hindre krysskontaminering og utvikling av farlige mikroorganismer. Sanitetsretningslinjene må være nøye beskrevet, gjennomgås ofte og følges.
3 måter å forbedre arbeidernes sikkerhet på
1. Personlig verneutstyr (PVU)
Betydningen av personlig verneutstyr kan ikke undervurderes. Verneutstyr som hansker, vernebriller, forklær, sklisikre sko og masker bidrar til å beskytte arbeiderne mot fysiske og kjemiske farer. De kan også ivareta mattryggheten ved å eliminere risikoen for krysskontaminering. Hvis du vil ha mer informasjon om personlig verneutstyr og hvor viktig det er, kan du lese denne artikkelen.
2. Ergonomiske metoder
For å forebygge ergonomiske skader bør arbeidsgivere implementere ergonomiske løsninger som justerbare arbeidsstasjoner, ergonomiske verktøy og regelmessige pauser for de ansatte. Opplæring i riktig løfteteknikk og holdning kan også bidra til å redusere risikoen for muskel- og skjelettskader. Opplæring i riktig bruk av maskinene er også et viktig tiltak for å forebygge fysiske skader.
3. Opplæring
For å sikre at de ansatte er oppmerksomme på mulige risikoer og forstår hvordan de skal arbeide på riktig måte, er det viktig med regelmessig opplæring og trening. Dette omfatter opplæring i førstehjelp, farekommunikasjon og betjening av utstyr.
Sikkerhetsstrategier
Anlegg som behandler, håndterer eller lagrer mat må overholde strenge sikkerhets- og hygienestandarder. Dette er avgjørende for å forebygge matbårne sykdommer og garantere at forbrukerne får trygge matvarer av høy kvalitet. Noen av de viktigste bekymringene knyttet til anleggets sikkerhet er forklart nedenfor:
- Anleggets utforming og design er avgjørende for å garantere mattryggheten. Anleggene bør bygges med tanke på effektiv arbeidsflyt og minst mulig risiko for kontaminering. Det er viktig å tenke på:
- Soneinndeling – for å unngå krysskontaminering deles sonene inn etter risikoen for kontaminering (f.eks. rå eller tilberedt mat).
- Driftsflyt – utforming av anlegget for å sikre en logisk flyt av materialer, fra mottak via bearbeiding til forsendelse, noe som reduserer risikoen for kontaminering.
- Enkel rengjøring – overflater, gulv og utstyr bør utformes med ikke-porøse materialer som gjør det enkelt å rengjøre og desinfisere for å hindre at bakterier utvikler seg.
- Avfallshåndtering – sortering av avfallstyper som farlig avfall, organisk avfall og resirkulerbart avfall for å sikre riktig avfallshåndtering og redusere risikoen for forurensning. Oppbevaring av avfall er også svært viktig, og det er viktig å sikre at avfallet oppbevares i avgrensede områder på avstand fra matlagingsområdene og kastes regelmessig.
- Utstyrsovervåking – regelmessig vedlikehold av utstyr og maskiner bør utføres for å forhindre maskinfeil som kan føre til forurensning. Streng rengjøring og desinfisering er nøkkelen til å eliminere patogener på overflater som kommer i kontakt med mat.
- Skadedyrbekjempelse – forebyggende tiltak som å tette inngangsporter, holde miljøet rent og ryddig og sørge for effektiv avfallshåndtering er viktige tiltak for å forhindre skadedyr. Det er imidlertid også viktig med regelmessige kontroller – dette innebærer blant annet å inspisere anleggene for tegn på skadedyraktivitet eller invasjon og iverksette bekjempelsestiltak hvis slike tegn oppdages.
Teknologiske utviklinger
Teknologiske fremskritt har i stor grad bidratt til å øke mattryggheten. Innovasjoner som blockchain brukes for sporbarhet, raske mikrobiologiske deteksjonsteknikker og smarte temperatur- og fuktighetssensorer har forenklet prosessen med å spore, håndtere og garantere sikkerheten til matvarer hvor som helst i forsyningskjeden. Kunstig intelligens (AI) har også bidratt til å effektivisere mattryggheten og kvalitetssikringen. Bruken av automatisering og roboter har også redusert risikoen for kontaminering og menneskelige feil.
Konklusjon
I næringsmiddelindustrien er helse og sikkerhet alvorlige spørsmål som krever konstant oppmerksomhet og arbeid fra alle involverte parter. Bedrifter kan beskytte ansattes og kunders helse og sikkerhet ved å ta i bruk teknologi, investere i opplæring av ansatte, følge lover og innføre beste praksis.
