Ettersom bruken av tradisjonelle energikilder som olje og gass reduseres, og myndigheter over hele verden blir mer klar over klimaendringene vi står overfor som følge av fossile drivstoff, har det aldri vært viktigere å ta i bruk alternative energikilder. Fornybare energikilder blir mer tilgjengelig og alternative energikilder, som kjernekraft, har lave utslipp, noe som vil være med å bidra til globale mål mot null utslipp. Denne globale energiovergangen er grunnleggende for å redusere karbonutslipp. Men infrastrukturen og kapaisteten må være tilstede for å utnytte fornybare energikilder på en effektiv måte.
Drivstoff er den største bidragsyteren til klimaendringer, og står for 75% av utslipp av klimagasser og nesten 90% av utslipp av karbondioksid.
Vi i Elfa Distrelec ville derfor se nærmere på hvilke energikilder som brukes globalt og de landene som møter eller nesten møter sine elektrisitetsbehov ved hjelp av alternativ energi. Vi ville også se nærmere på landene som produserer mest energi målt i milliarder kilowattimer, og landene med størst vekst av vindkraft på tvers av landene med de høyeste produksjonsenhetene. Det er viktig å merke at vi har gjennomført denne analysen basert på tradisjonelle fornybare energikilder og lavkarbonalternativer som kjernekraft. Kjernekraftens begrensede natur gjør at den ikke kan klassifiseres som fornybar, men av hensyn til miljøet har mange europeiske og internasjonale regioner valgt å bruke kjernekraft som en form for lavkarbon-energiproduksjon.
Forbruk vs produksjon
Basert på data fra 2020 (som utgår i grafikken nedenfor) er det flere land som har møtt, overskridet eller nesten møtt sine energibehov. Noen av disse har sett betydelig vekst siden 2010 og lå allerede langt foran sammenlignet med andre land vi har sett nærmere på.
Som forventet har flere nordiske land allerede overskredet sine behov basert på data som viser hvor mye som forbrukes kontra hvor mye som produseres. Norge ligger på førsteplass med 121,76%. Sverige hadde en produksjonsandel på 119,89% i 2020, og Island hadde en andel på 100,88%. Andre nordiske land som Finland hadde en andel på 57,99% og Danmark hadde en andel på 49,51%. Sammenlignet med andre nordiske land er disse andelene nesten halvparten så lave. Vannkraft er svært utbredt i Norge, Sverige og Island, mens Danmark produserer mer vindkraft og Finland produserer kjernekraft.
Frankrike ligger på tredjeplass og produserte i 2020 117,20% av strømforbruket. Dette var hovedsaklig mulig gjennom kjernekraft, med resten av andelen fordelt mellom vind-, vann- og solkraft, og geotermisk energi. Sveits kom på fjerdeplass og de produserte 112,92% av strømforbruket 2020 ved hjelp av alternative kilder. 59,61% kom fra vannkraft og 36,19% fra kjernekraft.
Canada ligger på sjetteplass og har et høyere strømforbruk enn de andre landene med 532 milliarder kwH og produksjonsandeler på 516 milliarder kwH. Dette resulterer i en prosentandel på 96,87%. Vannkraft står for 74% av denne produksjonen, mens atomkraft står for nesten 20%.
USA ligger mye lavere på listen og har et svært høyt strømforbruk. I 2020 ble 3897 milliarder kWh brukt, kun slått av Kina med 6801 milliarder kWh. USA dekket 40,01% av strømforbruket sitt med lavkarbonkilder, først og fremst kjernekraft, etterfulgt av vind- og vannkraft. Kina dekket 36,21% av forbruksbehovet sitt med alternative energikilder, og produserte 2462 milliarder kWh i 2020. 55,03% av dette kom fra vannkraft, etterfulgt av vindkraft og kjernekraft.
Storbritannia kom på 25-plass, under andre land som Tyskland og New Zealand, og har likevel et høyere strømforbruk enn andre land som kom høyere på listen. I 2020 brukte Storbritannia 295 milliarder kWh strøm og produserte 141 milliarder kWh via alternative kilder. 48,03% av dette kom fra fornybare kilder. 53,5% av denne energien kom fra vindkraft, en sektor som fortsetter å vokse i Storbritannia. Syv av verdens ti største havvindparker fins her, hvorav det kommende Dogger Bank-prosjektet blir det største.
EU har nylig forhandlet en ny lov om fornybar energi om å øke andelen fornybar energi i EUs samlede energiforbruk til 42,5 % innen 2030. Dette tallet ligger i dag på 22,1%. Opprinnelig skapte lovgivningen bekymring i land som Frankrike på grunn av EU-målene for fornybar hydrogen, som ville komme i konflikt med produksjonen av lavkarbonhydrogen fra kjernekraft. Den franske ministeren for energiomstilling har siden erklært at landet er fornøyd med endringene i avtalen, ettersom den anerkjenner kjernekraftens rolle i arbeidet med å nå målene om avkarbonisering. Avtalen skal nå behandles av Europaparlamentet.
Hvor mye av elektrisiteten er fornybar?
Som studien vår har vist, har ulike land forskjellige forbruksbehov og varierende evne til å dekke dem gjennom alternative energikilder. Avhengig av hvilken region de befinner seg i, varierer det også hvor disse landene henter energien fra, som vist i grafikken nedenfor. Vi har undersøkt hvilke land som produserer mest energi fra fornybare kilder, basert på milliarder kWh, i motsetning til i hvilken grad de dekker forbruksbehovet sitt.
Det landet som genererer den høyeste andelen fornybar energi via solenergi, er Japan, der 35,37 % av elektrisitetsproduksjonen kommer fra solenergi, noe som tilsvarer en energiproduksjon på 78,64 milliarder kWh. Rangert etter produserte enheter ligger Japan på tredjeplass, under Kina og USA som produserer henholdsvis 269,72 og 130,72 milliarder kWh.
Når det gjelder vannkraft, ligger Norge på førsteplass med en prosentandel på 93,44%.
De landene som er mest avhengige av kjernekraft som alternativ energiressurs, er Ukraina og Sør-Korea. 90,05 % av Ukrainas alternative energi (76,2 milliarder kWh) og 84,24 % av Sør-Koreas (152,33 kWh) kommer fra kjernekraft.
Geotermisk energi ser ut til å være den minst utnyttede formen for fornybar energi, og ifølge våre data er det Tyrkia som bruker denne kilden mest. Totalt ble 8,05% av den samlede fornybare energien deres produsert via denne kilden i 2020, tilsvarende 9,93 milliarder kWh.
Av landene nevnt ovenfor er Storbritannia det landet som får mest energi fra vindkraft og 53,5 % av strømproduksjonen kommer fra turbiner. Ser vi likevel på produserte enheter ligger Storbritannia på fjerdeplass, med Kina på førsteplass, etterfulgt av USA og Tyskland. Kina produserer 471,18 milliarder kwH fra vindkraft, mens Storbritannia produserer 75,61 milliarder kWh.
Den største fornybare energikilden i verden i dag er vannkraft, med vindkraft på andreplass. I tillegg er solenergi den billigste fornybare energikilden, tett fulgt av vindkraft. Fordi vindkraft har et stort potensiale som en fornybar energikilde ville vi også å se nærmere på landene som har sett størst vekst i vindproduksjon.
Kina ligger på toppen av listen, med 426,56 milliarder kWh produsert. Dette skyldes først og fremst aggressive mål for avkarbonisering i Kina og en raskt voksende havvindsektor.
Deretter fulgte USA, som oppnådde litt over halvparten av det Kina produserte i 2020, med 243,29 milliarder kwH. Igjen med mindre enn halvparten av hva forgjengeren produserte, var Tyskland, med 92,42 milliarder kWh produsert i 2020.
Det forventes at vindindustrien vil fortsette å vokse raskt, og Global Wind Energy Council anslår at det vil bli installert 680 gigawatt vindturbiner på land og til havs innen 2027, nok til å forsyne 657 millioner husstander med strøm hvert år.
Selv om denne utviklingen er lovende, er det også flere begrensninger med hensyn til den videre utviklingen. McKinsey fremhevet for eksempel Tysklands kappløp om å finne nye potensielle områder, og selv om 51 prosent av landets landområder kan egnes for landbaserte vindparker, utelukker regulatoriske, miljømessige og tekniske begrensninger alle unntatt 9 prosent.
Til syvende og sist vinner alternativ energi raskt terreng. Det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA) anslår at 90 prosent av verdens elektrisitet kan og bør komme fra fornybare kilder innen 2050, og med europeiske og internasjonale myndigheters strenge tilnærming til avkarboniseringsstrategiet ser eksperter positivt på utviklinger i sektorer som vindkraft. Fordelene begrenser seg ikke bare til å redusere den globale oppvarmingen, men påvirker også luftforurensningen og den generelle helsen til verdens befolkning, i tillegg til å redusere monopolet som eksportørene av fossilt brensel har over de 6 milliarder menneskene som er avhengige av dem. Ifølge FN er fornybar energi en vei ut av denne avhengigheten som gjør enkelte land og mennesker sårbare for geopolitiske sjokk og kriser, og gjør det mulig for landene å diversifisere økonomien og skape økonomisk vekst, samtidig som nye arbeidsplasser skapes.
———————————————————————————————–
Metode
Vi har brukt data fra theglobaleconomy.com til å beregne hvilke land som har den høyeste samlede produksjonsandelen, hva denne består av når det gjelder kraftkilde, dvs. vind, kjernekraft, vannkraft, og hvordan dette har endret seg i løpet av tiåret 2010-20.
Deretter beregnet vi landets forbruk av elektrisitet i milliarder kWh og sammenlignet dette med den totale produksjonen fra fornybare energikilder i samme periode for å beregne i hvilken grad landet beveger seg i retning av fornybar og alternativ energi.
