STEM-fag (en samlebetegnelse for realfagene naturvitenskap, matematikk, teknologifag og ingeniørfag) har lenge vært et mannsdominert område, men i løpet av de siste tiårene har kvinner så smått begynt og endret denne trenden. På tross av dette, eksisterer det fortsatt et kjønnsgap i STEM? Og opplever yngre jenter kjønnsdiskriminering som hindrer dem å følge interessene sine?
Den 23 juni feirer vi International Women in Engineering-dagen for tiende gang og derfor er det et godt tidspunkt å se nærmere på hvordan kjønnsdiskriminering hindrer unge jenter og kvinner å satse på en karriere i STEM, og som istedet driver dem mot tradisjonelle “kvinneyrker”.
Ifølge Massachusetts Institute of Technology står kvinner kun for 28% av kjønnsfordelingen innen STEM-yrker i 2023. I EU er dette tallet kun 17%. Initiativer og arrangement som organiseres av organisasjoner og utdanningsinstitusjoner har ført til at dette tallet har økt betraktelig over årene. Det er utallige mennesker som har brukt tusenvis at timer på å jevne ut denne skeivdelingen, men, som du vil oppdage i denne artikkelen, er det fortsatt en lang vei å gå for å lukke kjønnsgapet.
Situasjonen i EU
Ifølge en ny artikkel fra Eurostat var det over 76 millioner mennesker i EU mellom 15 og 74 år som er ansatt i forsknings- og teknologisektorer i 2022. Av dette tallet var 52% kvinner, men disse yrkene var først og fremst tjenesteorienterte. Forskere og teknikere står for nesten en fjerdedel av disse, mens kvinner kun bestod av 41% av rollene, en økning på kun 2% i det siste tiåret.
En rapport fra McKinsey tidligere i år viste at gjennomsnittsandelen av kvinner i teknologiske roller i europeiske bedrifter er kun 22%. Når vi ser nærmere på de spesifikke rollene, ser vi at det den største andel kvinner fins innen produktutvikling og administrasjon med 46% og det er kun 18% kvinner i roller knyttet til kjerneteknikk og 8% i DevOps og nettskybaserte roller. Se en full gjennomgang nedenfor.
For mer informasjon om hvordan forholdene er i EU kan du lese vår databserte artikkel her.
Hvilke tiltak blir satt i gang for å håndtere dette?
Med flere arrangementer og inititativer på plass over hele Europa ser vi nærmere på én organisasjon som befinner seg i en av Elfa Distrelecs hovedregioner. Nordic Women in STEM ble grunnlagt for to år siden av Neha Imtiaz Ullah, en ingeniørstudent ved Danmarks Tekniske Universitet, med mål om å lukke kjønnsgapet i STEM og for å gjøre disse feltene mer synlig for jenter over hele Norden. Ullah snakket med oss for å forklare hvorfor hun mener jenter bør introduseres for praktiske konsepter og hvor viktig dette er for selvtilliten deres.
“Målet er å gi jenter en sjanse til å prøve STEM som et praktisk konsept gjennom ulike seminarer. Opp gjennom hele skolegangen lærer vi de teoretiske delene bak STEM gjennom fag som matte og naturfag, men jeg tror at sjansen å jobbe med koding, robotikk, lære om energisystemer eller verdensrommet, definitivt mangler,” sa hun.
“Jeg mener at det å jobbe med STEM som et praktisk konsept gjør at unge mennesker finner potensialet sitt, spesielt jenter, fordi mange av tror at de ikke har et naturlig talent innen STEM, men når de får sjansen til å jobbe med konsepter som koding, og å se hvor enkelt det er, leder dem så til å tro på sitt eget potensiale.”
Dagens læreplan mangler STEMs hovedområder, noe som gjorde at Ullah tok initiativet til å starte en eksklusiv skolefritidsordning for jenter med Nordic Women in STEM – ‘Girls STEM Club’.
Det fantes ingen fritidsordninger med fokus på å øke unge jenters interesse i STEM”, fortsetter hun. “Jeg mener opprinnelig at jenter som får være med likesinnede jenter har en positiv innvirkning, og slike aktiviteter eksisterte dessverre ikke før. Noen var rettet mot begge kjønn, men det var alltid flere gutter som deltok. Jeg ville skape noe hvor jenter kunne møte andre likesinnede jenter for å lære om STEM.”
Ordningen er rettet mot jenter i alderen 13-19 år for å gi dem en sjanse til å lære om STEM-relaterte fag på en gøy måte. Det er gratis for alle deltagere og man trenger ingen tidligere erfaring. Gruppen møtes en gang i måneden, hvor hvert møte handler om ulike tema, og noen ganger har de gjesteforedragsholdere. Ullah mener at denne ordningen påvirker holdninger rundt STEM blant yngre jenter på en positiv måte.
“I begynnelsen var alle litt skeptiske, spesielt rollemodeller og deltagere, men jeg har definitivt sett en endring i folks oppfatninger. Ved våre arrangementer prøver vi å understreke hvor stor STEM-verdenen faktisk er, ved å gå gjennom ulike aspekter, som f.eks. roboter, klimaendringer, romfartsteknologi, brobygging osv. Det gjør at jenter kan se hvor mange muligheter de faktisk har. Med flere ressurser, og flere STEM-ordninger for jenter, er jeg sikker på at vi kan endre samtalene rundt STEM til noe bedre.”
I tillegg til å sørge for at unge jenter er fullstendig klar over mulighetene som fins, gjennom arrangementer og fritidsordninger, mener hun at rollemodeller spiller en like viktig rolle for å inspirere unge jenter til å satse på en karriere i STEM.
“Jeg er selv en elektrisk ingeniør, og når jeg startet bachelor-graden min i 2019 var jeg en av bare 11 jenter i en klasse på 85. Det var i mitt fjerde semester at jeg møtte en kvinnelig professor fra det elektriske fakultetet, og hun hadde en stor innvirkning på meg, fordi det var første gang at jeg var vitne til noen som jeg kunne se meg selv i. Bare det å bli inspirert av henne, ha henne som professor, gjorde at jeg startet en organisasjon som vektlegger kvinnelige rollemodeller.”
Hva gjør EU for å hjelpe?
Nordic Women in STEM er ikke den eneste organisasjonen som prøver å gi jenter ferdighetene og erfaringene de trenger for å utmerke seg innenfor disse områdene. Det europiske instituttet for innovasjon og teknologi lanserte prosjektet Girls Go Circular, med mål om å styrke skolejenter over hele Europa til å bli fremtidlige ledere og entreprenører via et internettbasert program om sirkulærøkonomi, og å oppmuntre kvinners deltagelse i STEM. Prosjektet er en del av Europakommisjonens digitale utdanningsplan.
I de siste årene har Kommisjonen også samarbeidet med Deloitte, European Women Association og Vlajo for å levere ESTEAM Fests på tvers av 19 medlemsland. Disse arrangementene fant sted på tvers av kontintentet med seminarer og samtaler gitt av industriproffer, for å hjelpe jenter og kvinner å forbedre deres digitale og entreprenørkompetanser, for å gi dem selvtillitten de trenger for å velge en karriere innen STEM.
Er utdanning roten til problemet?
“Jenter og kvinner styres systematisk vekk fra vitenskap og matte gjennom hele utdanningsløpet, noe som begrenser tilgangen, forberedelsene og mulighetene for å velge disse feltene som voksne.”
American Association of University Women.
EPFL: Økte muligheter i Sveits
I Sveits, hvor Distrelec ble grunnlagt, er École Polytechnique Fédérale de Lausanne (EPFL) en av Europas viktigste institusjoner for vitenskap og teknologi. Likestilling og mangfold ligger ved kjernen av instituttets etos, og dette vises i hvordan de prøver å gi kvinner sjansen i et mannsdominert miljø. Science Outreach-avdelingen ved EPFL når ut til 16 000 barn og tenåringer hvert år, som omfatter både gutter og jenter, men med et hovedfokus på jenter.
Avdelingsansvarlig, Dr Farnaz Moser-Boroumand, snakket med oss for å understreke hva som hindrer jenter å velge STEM og forklarer hvorfor hun lanserte ‘Girls in STEM’-programmet ved EPFL.
“Flere faktorer er med på å hindre at jenter velger lærlingeplasser eller universitetsstudier innen STEM. Blant disse finner vi:
- Kulturelle mønster og stereotyper knyttet til “kvinneyrker” og “mannsyrker”, spesielt i Vest-Europa og Nord-Amerika. Disse stereotypene ligger til grunne fra tidlig barndom. I andre land, som f.eks, Malaysia, fins ikke disse mønstrene og det er enda flere kvinner i disse feltene.
- En mangel på kvinnelige rollemodeller i disse feltene og i samfunnet generelt for å inspirere jenter til å velge en slik karriere.
- En mangel på tidligere erfaring (f.eks. med tekniske leker eller i fritidsaktiviteter) noe som fører til at jenter undervurderer egne evner.
“For at unge kvinner skal bli oppmuntret til å velge disse områdene, trenger de å lære disse ferdighetene ved en tidlig alder og være komfortbale med disse, og de må informeres om bruken av de ulike grenene i ulike felt.” Programmet vårt har som mål å introdusere jenter for STEM, gi dem selvtillit, og å gi dem en plass hvor de fritt kan utvikle sitt eget potensiale, å vise dem hvor nyttig vitenskap og teknologi er for samfunnet og å sette dem i kontakt med rollemodeller.”
Da Moser-Boroumand startet programmet i 2003, var det banebrytende når det gjaldt forskning og teknologi kun for jenter, og det var en god måte å eliminere disse barrierene på.
“I 2003, da jeg var leder for Equal Opportunities-kontoret ved EPFL, utviklet jeg en strategi for å introdusere unge jenter, før de begynner på skolen, for vitenskap og teknologi og å oppmuntre dem til å studere eller å satse på en karriere innen disse fagområdene.
“På den måten starter vi et introduksjonsprogram i informatikk med 20 deltagere mellom 10 og 13 i 2003. Målet var å gi dem rollemodeller og å åpne en dialog med foreldre om hvor viktig det er å oppmundre døtrene deres til å satse på disse fagene. Deretter utviklet vi et større program med ulike mål ekslusivt for unge jenter, som vi fortsetter i dag innen rammeverket av Science Outreach-avdelingen og som når tusenvis av jenter hvert år i ulike regioner i Sveits. EPFL-programmet er rettet mot jenter i alderen 7 til 16 år, og er en skolefritidsordning som har kurs, seminarer og dagskurs.”
Det er nå 20 år siden programmet ble lansert og det er trygt å si at det har hatt en positivt innvirkning på unge jenter i Sveits.
“Først vil jeg understreke at programmet ble utviklet på en progressiv måte og at vi nå har nådd kritisk masse da vi har jobbet med tusenvis av jenter i løpet av få år. Vi har gode resultater og jentene som deltar i en aktivitet blir vanligvis med på andre aktiviteter i området også. Flere kvinnelige studenter som studerer ved EPFL tok del i våre aktiviteter da de var yngre og undverviser de aktivitetene vi nå organiserer for jenter.
Nedenfor kan du se to attester fra jenter som tok del i programmet.
“Takk for dere organiserte disse klassene; hvis jeg ikke hadde blitt med ville jeg ikke hatt selvtilliten til å studere avansert matte eller å studere vitenskap senere.”
15 år gammel deltager av EPFL-programmet.
“Jeg studerer for tiden mekanisk ingeniørfag ved EPFL. Jeg har lyst til å snakke om ingeniørskap ved skoler for å kunne motitivere jenter til å satse på disse feltene. Da jeg var ung var det ikke mange som jobber i vitenskapsfelt rundt meg, og enda færre kvinner. Hvis jeg ikke hadde hatt muligheten til å bli med i disse seminarene for jenter ved EPFL, tror jeg ikke at jeg ville ha endt opp i denne sektoren.”
EPFL-student.
På tross av gode kritikker og økt inntak ved programmet, mener Moser-Boroumand at det fortsatt er mye arbeid som gjenstår for å nå likestilte tall i STEM av alle parter, menn inkludert.
“Holdninger må endres på alle nivå. Bevissthet blant foreldre, lærere, media, arbeidsgivere osv., er nødvendig. Mange programmer og arrangementer lanseres, og vi kan si at det allerede er en bevissthet og at utviklingen beveger seg i riktig retning. Ikke bare universiteter men arbeidsgivere har også et ansvar for å lansere programmer slik at kvinner kan fortsette i disse feltene. Vi må komme sammen og ikke la innsatsen gå til spille – det tar tid å endre holdninger.
“Menn spiller også en stor rolle. Generelt vil menns positive atferder og holdninger påvirke endringer i deres egne sfærer og kan overbevise andre menn om å endre sine holdninger, infrastrukturer osv. I tillegg er det mange fedre som kan oppmuntre sine døtre til å gå lengre i disse feltene. Fedres holdninger har en stor påvirkning på døtrene sine.”
I 2026 forventer man en mangel på flere tusen IT-spesialister i Sveits. I dag er kun 17% av IT-profesjonelle i landet kvinner. Moser-Boroumand forklarer hvorfor programmet er så viktig:
“Vitenskap og teknologi er tilstede overalt i samfunnet og spiller en viktig rolle i daglig liv som helse, miljø, mat og kommunikasjon. En omfattende og inklusiv vitenskapsutdanning er nøkkelen til et velstående og sivilisert samfunn. EPFL er en federal skole, og er villig til å promotere vitenskap og teknologi og like muligheter blant unge for å sørge for neste generasjons STEM-eksperter i Sveits.”
STEM i Storbritannia
Storbritannia har lignende problemer. En rapport fra STEM Women fra april i år viser at kun 24% av alle de som jobber innen STEM er kvinner. Kvinneandelen i teknologiske yrker ligger på kun 17%, et tall som kun har økt med 2% i de siste 14 årene. Av alle ingeniører i landet er også kun 10% kvinner.
I en artikkel fra LinkedIn News UK om de 25 mest populære yrkene i Storbritannia i 2023, kan du se kjønnsforskjellene i hvert STEM-yrke nedenfor:
- Cloud Engineer – 16% kvinner; 84% menn.
- Data Science Manager – 23% kvinner; 77% menn.
- Site Reliability Engineer – 11% kvinner, 89% menn.
- Dataingeniør – 24% kvinner; 76% menn.
- Machine Learning Engineer – 18% kvinner; 82% menn.
- Kabeltekniker – 4% kvinner, 96% menn.
- Programvareingeniør – 40% kvinner; 60% menn.
Det er sjeldent at disse yrkene har mer enn en fjerdedel kvinner. Hos Elfa Distrelec er vi stolte av å kunne si at 46% av våre ansatte er kvinner. Selv om dette tallet fortsatt ikke er likestilt, signaliserer det at vi beveger oss i riktig retning og har høyere enn gjennomsnittlig prosentandel av kvinnelige ansatte for en bedrift i STEM-sektoren.
Finnes kjønnsstereotypier fortsatt i skolen?
En av mange inspirasjonelle kvinner som jobber hos Elfa Distrelec, Lucy Henshaw, er produktansvarlig for halvledere, passive komponenter og optoelektronikk. Hun studerte kjemi ved Nottingham Trent University, og også fysikk og matte. Henshaw snakket om hennes erfaring med STEM-fag i skolen.
“Jeg begynte å bli interessert i naturfag da jeg var rundt 12, og da jeg begynte på ungdomsskolen og begynte å lære om hvert naturfag individuelt. Jeg var en av de første aldersgruppene hvor de prøvde å få flere kvinner i STEM, men jeg ble definitivt presset mot mer ‘kvinnelige’ naturfag som biologi og psykologi, istedet for fysikk og ingeniørfag. En stor del av veien min ble skjært ut som følge av personlig motivasjon, og ikke fordi at det var noen som tillot meg å gå den veien.
“Jeg var god i fysikk og matte, men på skolen ble jeg faktisk nektet sjansen til å studere fysikk på videregående, og i min aldersgruppe var det bare én jente fikk lov å være med i klassen. Dette var på tross av å være en av de beste studentene på hele trinnet og det ble ikke gitt en grunn hvorfor jeg ikke kunne studere det.
“Da jeg studerte matte på videregående ble jeg også presset til å ta ekstrafag som visstnok var mer passende for kvinnelige yrker, som innkjøp og administrasjon. Jeg ble nektet å studere mekanikk, igjen, samtidig som jeg hadde en av de beste karakterene på hele trinnet. Barrieren ble forsåvidt løftet på universitetet, hvor jeg valgte en fysisk kjemirute, og lærte å bruke kvantemekanikk og termodynamikk.”
Det er tydelig at Henshaw ble hindret på skolen og hun klarte å jobbe rundt dette takket være en dreven mentalitet, men slik skal det ikke være. Jenter bør ikke være alene om å vise at andre tar feil, og bør få sjansen til å utmerke seg i områdene de er gode i. Kjønnsdiskriminering er kun et eksemplel av mange hinder som fortsatt eksisterer for jenter – se listen nedenfor:
- Mangel på selvtillit.
- Mangel på veiledere.
- Mangel på kvinnelige rollemodeller.
- Vanskelig å balansere arbeid og annet ansvar.
- Kjønnsdiskriminasjon og nedsettende atferd på arbeidsplassen.
- Ujevne vekstmuligheter sammenlignet med mannlige kolleger.
- Lavere lønn for samme stilling.
Konklusjon
På tross av den betydelige utviklingen som har skjedd de siste tiårene er det fortsatt mye arbeid som gjenstår for å få likestilte STEM-fag. Basert på det Neha Imtiaz Ullah og Dr Farnaz Moser-Boroumand har uttalt er det tydelig at holdninger må endres overalt, inkludert i skolen, ved universiteter, i familier, osv., samtidig som flere menn også må være med å bidra til endringer. Betydelige krefter overalt i Europa fra flere organisasjoner har bidratt til å øke tilgangheten slik at jenter kan satse på STEM-fag, men dette må fortsette og også kanskje øke før vi kan se en forskjell i de neste få årene.
Fra Lucy Henshaws erfaring fra en skole i Storbritannia ser vi fortsatt at stereotyper fortsatt hindrer jenter å bli med. Når de mest talentfulle jentene i en gruppe ikke får sjansen til å delta i fordel for en gruppe gutter som ikke har samme talentet, kun basert på kjønn, da har vi et problem. Statistikken viser forbedringer men forhåpentligvis, men mer oppmerksomhet, bedre tilgang, en endring i holdninger og flere kvinnelige rollemodeller over de neste årene, kan flere jenter og kvinner satse på STEM over hele verden.
