Helsesektoren er en av våre viktigste sektorer og hjelper å forebygge sykdommer. Teknologiske utviklinger har mye å si her og har gjort at vi forstår mennesker enda bedre.
Teknologi spiller en stor rolle når det kommer til forbedret kunnskap om menneskekroppen. Men utvikling kan ikke skje før man tar hensyn til alle hindringene som står i veien for en bedre og sunnere fremtid. Blant disse er klimaendringer, økende kostnader og ulikheter.
Utviklinger i medisinske applikasjoner skaper nye muligheter for pasienter og helseansatte, både for en bærekraftig fremtid men også for å bekjempe sykdommer man tidligere anså som uhelbredelige. Teknologier som kunstig intelligens (AI), maskinlæring, virtuell omsorg, medisinske tings internett (IoMT) og 5G er kun få eksempler som er med på å forbedre medisinske anlegg. Hvordan? Les mer for å finne ut.
1. Kunstig intelligens i helsesektoren
Kunstig intelligens utvikles på tvers av mange sektorer, og helsesektoren er intet unntak. Kunstig intelligens kan brukes til mye, som f.eks i undersøkelser av pasientinformasjon og annen data, utvikling av nye medisiner og mer effektiviserte diagnosemetoder.
Maskinlæring, som er en type AI, har også stor innvirkning på denne sektoren. Nylig har man brukt denne teknologien for analysere CT-undersøkelser i forbindelse med behandling av coronavirus. Men COVID-19 er ikke det eneste kunstig intelligens kan brukes til. AI kan også brukes for å gi kreftdiagnoser. I flere tiår har man hovedsaklig diagnosert kreft gjennom en biopsi, men dette er en prosedyre som ikke gir et fullstendig bilde av organvevet. I dag er digitale skanninger avområder som påvirkes av cellemutasjoner en nøkkelkomponent i histopatologiske teknikker. Patologer kan se på en betraktelig større del av kroppen på én gang ved bruk av whole-slide imaging (WSI).
Kunstig intelligens i medisin lover å gi sammensatte, panoramiske bilder av individers medisinske data; for å forbedre beslutningstaking; for å unngå avvik som feildiagnoser og unødvendige prosedyrer; for å hjelpe å bestille og tolke nødvendige tester; og for å anbefale behandlinger.
Eric Topol, Deep Medicine: How Artificial Intelligence Can Make Healthcare Human Again
Microsoft har også skapt en bestrålingsteknologi innen AI kalt Project Inner Eye. Med dette prosjektet kan AI hjelpe å utføre planlegge radioterapeutiske behandlinger 13 ganger raskere.
2. Integrering av data og prediktiv analyse
Takket være AI-enheter, som roboter, får helsepersonell bedre informasjon om pasientens velvære. Dette fører til bedre diagnoser og behandlingsplaner. Roboter samler dataen og forutser (noen ganger før doktoren) hva som trengs for hver pasient. Det skaper likevel usikkerheter rundt robotenes tilstedeværelse og om de vil erstatte våre jobber. Slike visjoner er vanlig i science-fiction; Roboten Baymax fra Big Hero 6 kan måle pasientenes smertenivå, si fra og ta beslutninger når pasienten er i fare og informere om hvilke medisiner de trenger.
Virkeligheten er likevel ikke helt den samme som på film. AI kommer nok ikke til å erstatte leger, men heller samarbeide når det gjelder å sette diagnoser, hvilken medisin og behandling er best basert på pasientens helsehistorikk og nåværende symptomer. Helsepersonell kan analysere resultatene for å forbedre utfall, for lavere kostnader og økt jobbtilfredshet.
3. Teknologi i psykisk helse
Ifølge Verdens helseorganisasjon er psykisk helse et problem som øker over hele verden. I løpet av de siste 10 årene har det vært en økning på 13% år det gjelder psykiske lidelser og rusmiddellidelser, hovedsaklig på grunn av demografiske endringer (2017). I dag lever 1 av 5 av oss med funksjonshemminger som følge av psykiske lidelser. Man anser at sosiale medier og pandemien er blant de største bidragsyterne til økningen i nyere tid.
I løpet av det siste håret har man utiklet nye teknologier som kan møte behovene knyttet til psykiske lidelser. Under pandemien begynte psykologer å tilby hjelp over videokommunikasjon. Det fins også digitale terapeuter, og med visse applikasjoner kan man både fullføre pasientinntak og sette en tidlig diagnose.
AI er ikke kun vanlig i medisinske apper, men kan også brukes for å gjenkjenne sykdommer og et bredt område av psykiske symptomer som har utviklet seg som følge av kjemikalske endringer i hjernen, som demens. Det fins mange typer demens, men Alzheimer er en av de mest vanlige typene og karakteriseres av svikt i dømmekraft, hukommelse og kommunikasjon. En av de beste strategiene for å behandle demens er tidlig identifikasjon. Her kan AI hjelpe.
4. Ekstern pasientovervåking og virtuell omsorg
Tingenes internett (IoT) referer til et nettverk sammenkoblede enheter og teknologien som mulligjør enhets- og nettskykommunikasjon. I helsesektoren har man medisinske tings internett (IoMT). Da snakker man om høyteknologisk medisinsk teknologi som kroppsbårne sensorer, 5G-enheter og ekstern pasientovervåking. Noen av disse enhetene fås kjøpt fra Moxa, se her.
En at utviklingene innen IoT er en smartpille som gir sykepleiere og leger informasjon fra innsiden av pasientens kropp (såkalte ‘Internettets kropp’, eller IoB – Internet of Bodies). Smartpiller er sensorer man svelger og disse tar så fysiske målinger i kroppen, noe du kan lese mer om i artikkelen fra Gartner. De kan også brukes for å se om medisinen man har foreskrevet er tilstrekkelig om om pasienten har tatt medisinen som anbefalt. Den første FDA-godkjente smartpillen kom på markedet i 2017.
Andre egenskaper i virtuell omsorg inkluder sikkerhet, lokaliseringstjenester, telekommunikasjon, planleggingshåndtering, sikre meldingstjenester, evalueringer, brukerhistorikk og kroppsbårne tilkoblinger. Medisinske anlegg og klinikker kan nå fungere som eksterne sykehus og man kan for eksempel utføre enkle ultralydundersøkelser på gravide kvinner og eksternt dele data i virtuelt samarbeid.
5. Digital terapi
Digital terapi er løsninger for pasienter med kroniske lidelser som trenger kontinuerlig behandling. Dette er behandling som kan handle om symptomovervåking, medisinendringer og modifikasjon av oppførsel. Slik digital terapi gis via en lege til en pasient, ved tilgang til en datamaskin eller app.
Et annet eksempel på fjernstyrt behandling er seriellbaserte pasientovervåkingsenheter som gjør at sykepleiere og leger kan overvåke pasientens tilstand elektronisk. Slike enheter kan du lese mer om her.
6. Kroppbårne enheter
Kroppsbåren teknologi er en gruppe elektroniske enheter man kan ha på seg som et tilbehør, som et implantat i kroppen, i klær og selv tatovert på huden. Dette går utover dingser, de er viktige innovasjoner i helsesektoren. Med smartklokker kan man eksternt sjekke pasientens tilstand da den gir informasjon om puls, oksygen i blodet og andre livstegn. Enheter som pedometer og ulike sensorer kan også måle pasientens fysiske helse.
Smartklokker er likevel ikke de eneste kroppsbårne enhetene kan bidra til en bedre diganose, biopatch-teknologi og smarte høreapparat. Biopatcher gjør at man får bedre informasjon om pasientens livstegn. Støykansellering kan også forbedres med kunstig intelligens.
7. Organteknologi og bioprinting
I artikkelen Lær mer om industrielle bruksområder for 3D-printing snakket vi om 3D-printing og teknologien bak bioprinting. 3D-printing tas i bruk i helsesektoren gjennom produksjon av ting som eksterne protester, kranium, ortopediske implantater og skreddersydde luftveisstenter. Men, det kan også brukes i kirurgisk planlegging og har blitt brukt i utfordrende åpen-hjerte-kirurgi. I Cleveland har man også utført fullstendige ansiktstransplantasjoner.
Ved det medisinske senteret ved Ohio State University jobber de med å utvikle et system de mener vil gjøre det mulig å printe levende celler, ben og, eventuelt også, organer på innsiden av kroppen ved bruk av kirurigske roboter. Dette kan være en viktig utvikling i krefthelbredning. Dette er hva vi mener med bioprinting, altså 3D-printede organer. Selv om dette høres ut som en episode av Star Trek, er denne ideen allerede i det kliniske prøvestadiet. Man håper og en gang kunne printe ører, øyer, ben og hud.
8. Immunterapi
Immunterapi, som er en form for kreftbehandling, har også utviklet seg, og kan nå forlenge pasienters liv betraktelig. Immunterapi er baseres rundt ideen om at kreft kan behandles ved å genetisk modifisere pasienters celler, for å få disse til å samarbeide med immunsystemet. Dette kan forbedre immunsystemets aktivitet og fjerne kreftceller. Immunterapi gjør ikke skade på sunne celler, slik som i cellegiftbehandlinger. Den bruker kroppens eget imunsystem for å identifisere og eliminere ulike kreftceller samtidig som det forsinker utviklingen av svulster.
9. Augmentert og virtuell virkelighet
I helsesektoren kan man bruke augmentert og virtuell virkelighet (AR og VR) for ulike formål. Disse teknologiene gjør at man kan tilkoble digitale og fysiske miljø i et multidimensjonelt spekter. Utviklignen av AR er hovedsaklig takket være AI. Som vi tidligere nevnte kan man oppdage kreft med bildegjenkjenning. VR kan brukes i fysioterapi innen mange områder som f.eks. fysiske traumer, hvor man kan kurere fobier. Leger som bruker AR-briller kan se lag av CAT-skanninger og 3D-skanninger, og se kroppen i helt nye dimensjoner, sammenlignet med tradisjonell 2D-skanning. Microsoft har utviklet et par av disse AR-brillene, HoloLens.
Teknologien utvikler seg og det er mulig at AR og VR en dag kan brukes utvover virtuelle undersøkelser til flere medisinske behandlinger, som kirurgiske operasjoner.
I Japan fins det medisinske roboter som tar seg av eldre mennesker. Har de lykkes? Finn ut i videoen fra The Telegraph som viser hvordan Hondas Hoko Assist ertstatter stokker og rullestoler for funksjonshemmede.
10. Bærekraftighet og dekarbonisering
Helsesektoren prøver også å bidra til en grønnere fremtid, ved hjelp av økoetiketter. Økoetiketter er er verdensomspennende frivillig prosjekt for miljøytende sertifikasjon og merking. Innen en viss kategori, kan en økoetikett vise de mest miljøvennlige varene og tjenestene.
Derfor kan bedrifter investere i økovennlige etikettprintere for laboratorium, sykehus og klinikker. Leger og sykepleiere kan også dra nytte av slike printere og printe sensitive etiketter som har informasjon om pasienten, medisin, osv.
Dekarbonisering er et annet miljøvennlig tiltak. EU har flere ambisiøse dekarboniseringsmål og det blir stadig viktigere å ta grep på tvers av sektorer for å redusere karbonavtrykket. Helsesketoren, f.eks., bidrar til rundt 5% av utslippene.
Ved å måle sosial påvirkning og ved å implemetnere grønne løsninger, som ‘grønne’ sykehus, nye behandlinger, forbedre pasienters diett og velge mer økovennlig utstyr kan man skape et grønnere medisinsk miljø. Se mer i vår artikkel om Topp 10 trender i bærekraftig sektor.
