10 teknologitrender i helsektoren

Betydelige teknologiske utviklinger i helsesektoren har sett banebrytende behandlinger og omsorg, samt en dypere forståelse av menneskers helse.

Utviklingene utbreder forståelsen vår av menneskekroppen og man prøver å finne løsninger knyttet til økte kostnader, ulikheter og klimaendringer.

Nye teknologier i helsesektoren i 2024

Utviklinger i medisinske applikasjoner skaper nye muligheter for pasienter og helseansatte, både for en bærekraftig fremtid men også for å bekjempe sykdommer man tidligere anså som uhelbredelige. Teknologier som kunstig intelligens (KI), maskinlæring (ML), virtuell omsorg og medisinske tings internett (IoMT) er kun få eksempler som er med på å forbedre medisinske anlegg.

1. Kunstig intelligens

Kunstig intelligens utvikles på tvers av mange sektorer, og helsesektoren er intet unntak. KI kan brukes til mye, som f.eks i undersøkelser av pasientinformasjon og annen data, utvikling av nye medisiner og mer effektiviserte diagnosemetoder. 

Maskinlæring, som er en type KI, har også stor innvirkning på denne sektoren. Det er en teknologi som for eksempel har bidratt til å analyserere CT-skanninger for å behandle bivirkningene av COVID-19. Men COVID-19 er ikke det eneste kunstig intelligens kan brukes til. KI forbedrer også kreftdiagnostikken. I flere tiår har man hovedsaklig diagnosert kreft gjennom en biopsi, men dette er en prosedyre som ikke gir et fullstendig bilde av organvevet. I dag er digitale skanninger avområder som påvirkes av cellemutasjoner en nøkkelkomponent i histopatologiske teknikker. Patologer kan se på en betraktelig større del av kroppen på én gang ved bruk av whole-slide imaging (WSI).

Kunstig intelligens i medisin lover å gi sammensatte, panoramiske bilder av individers medisinske data; for å forbedre beslutningstaking; for å unngå avvik som feildiagnoser og unødvendige prosedyrer; for å hjelpe å bestille og tolke nødvendige tester; og for å anbefale behandlinger.

Eric Topol, Deep Medicine: How Artificial Intelligence Can Make Healthcare Human Again

Microsoft har også skapt en bestrålingsteknologien Project Inner Eye. Med dette prosjektet kan kunstig intelligens brukes til å planlegge radioterapeutiske behandlinger 13 ganger raskere.

Generativ KI

Ved hjelp av maksinlæring og automatiserte prosesser bidrar generativ KI til å legge til rette for skreddersydde behandlinger, akselerere oppdagelsen av legemidler, forbedre medisinsk bildeanalyse og produsere kunstige data for forskning. I tillegg til å forbedre effektivitet og gjøre helsesektoren mer skreddersydd etter behov, tar denne teknologien tak i problemer med pasientomsorg, diagnostikk og behandling. 

2. Integrering av data og prediktiv analyse

Takket være KI-enheter, som roboter, får helsepersonell bedre informasjon om pasientens velvære. Dette fører til bedre diagnoser og behandlingsplaner. Roboter samler dataen og forutser (noen ganger før doktoren) hva som trengs for hver pasient. 

DELETE Det skaper likevel usikkerheter rundt robotenes tilstedeværelse og om de vil erstatte jobbene våre. Slike visjoner er vanlig i science fiction; Roboten Baymax fra Big Hero 6 kan måle pasientenes smertenivå, si fra og ta beslutninger når pasienten er i fare og informere om hvilke medisiner de trenger.

Virkeligheten er likevel ikke helt den samme som på film. KI kommer nok ikke til å erstatte leger, men heller samarbeide når det gjelder å sette diagnoser, hvilken medisin og behandling er best basert på pasientens helsehistorikk og nåværende symptomer. Helsepersonell kan analysere resultatene for å forbedre utfall, for lavere kostnader og økt jobbtilfredshet.

3. Nanomedisin

Nanomedisin, eller nanoteknologi, endrer det medisinske fagområdet ved å tilby målrettede behandlinger, mer nøyaktig diagnostikk, og ved å utvikle nye måter å håndtere medisinske problemer på. Teknologien bruker ørsmå komponenter som nanobots og nanopartikler innen flere områder:

• Målrettet medisinsk behandling: Nanopartikler kan levere medisin til syke celler, redusere bivirkninger og gjøre behandlingen mer effektiv.
• Sensorer og overvåking: Nanosensorer kan oppdage biologiske markører ved lave nivå og brukes for kontinuerlig helseovervåking eller til å sette tidlige diagnoser.
• Diagnostikk og bildebehandling: Nanopartikler bidrar til identifisering av tidlig sykdom ved å gjøre MR-bilder mer tydelige og ved å øke følsomhetten og spesifikasjonen til bildediagnostikk.
• Regenerativ medisin: Nanomaterialer brukes for å imitere eller støtte biologiske strukturer, og dette er nyttig innen vevsregenerering. ‘Nano-scaffolds’ (stilaser) er en prosess som brukes for regenerering av ben og vev, som lemmer og organer, og disse brukes for å oppmuntre til celleutvikling for erstatning eller reparasjon.
• Kreftbehandling: Nanoteknologi er viktig innen kreftbehandling og kan brukes for målrettet cellegiftbehandling, sette kreftdiagnoser mye tidligere og bidra til vevsreparasjon etter kreftkirurgi.
• Antimikrobielle behandlinger: Antimikrobielle nanopartikler er en ny metode for å bekjempe antibiotikaresistente bakterier, og dette er viktig innen infeksjonshåndtering.

4. Augmentert og virtuell virkelighet

I helsesektoren kan man bruke augmentert og virtuell virkelighet (AR og VR) for ulike formål. Disse teknologiene gjør at man kan tilkoble digitale og fysiske miljø i et multidimensjonelt spekter. Utviklingen av AR er mulig takket være KI. Som vi nevnte tidligere kan man oppdage kreft med bildegjenkjenning. VR kan brukes i fysioterapi innen mange områder som f.eks. fysiske traumer, hvor man kan kurere fobier. Leger som bruker AR-briller kan se lag av CAT-skanninger og 3D-skanninger, og se kroppen i helt nye dimensjoner, sammenlignet med tradisjonell 2D-skanning. Eksempler på denne type briller er Apples Vision Pro, og Microsofts HoloLens. HoloLens-brillene også brukes i kirurgisk planlegging og har blitt brukt i utfordrende åpen-hjerte-kirurgi. I Cleveland, USA, har man også utført fullstendige ansiktstransplantasjoner. 

Teknologien utvikler seg og det er mulig at AR og VR en dag kan brukes utvover virtuelle undersøkelser til flere medisinske behandlinger, som kirurgiske operasjoner. 

Automasjon blir også mer populært i helsevesenet og i Japan tar medisinske roboter seg av eldre mennesker. Men hvor godt lykkes disse? Finn ut i videoen fra The Telegraph som viser hvordan Hondas Hoko Assist ertstatter stokker og rullestoler for funksjonshemmede.

5. Videokommunikasjon, programvare og smarte enheter

Ifølge Our World in Data opplever hundrevis av millioner mennesker psykiske problemer hvert år, og mange flere gjør det i løpet av livet. En av tre kvinner og en av fem menn forventes å lide av alvorlig depresjon i løpet av livet. I løpet av det siste årene har man derfor utviklet nye teknologier som kan møte behovene knyttet til psykiske lidelser. Under pandemien begynte psykologer å tilby hjelp over videokommunikasjon. 

Det finnes også Digital Therapeutics (DTx) som er programvaredrevne, evidensbaserte terapeutiske intervensjoner for håndtering, forebygging eller behandling av sykdommer. Ved å hjelpe pasientene med å håndtere symptomene sine på egen hånd kan DTx forbedre ulike kliniske endepunkter og pasientenes livskvalitet. For å oppmuntre pasienter til å endre atferd, bruker digitale behandlingsmetoder digital teknologi som smarttelefoner, applikasjoner, sensorer, virtuell virkelighet, tingenes internett og andre verktøy.

AI er ikke kun vanlig i medisinske apper, men kan også brukes for å gjenkjenne sykdommer og et bredt område av psykiske symptomer som har utviklet seg som følge av kjemikalske endringer i hjernen, som demens. Det fins mange typer demens, men Alzheimer er en av de mest vanlige typene og karakteriseres av svikt i dømmekraft, hukommelse og kommunikasjon. En av de beste strategiene for å behandle demens er tidlig identifikasjon. Her kan KI hjelpe.

6. Ekstern pasientovervåking og virtuell omsorg

Tingenes internett (IoT) referer til et nettverk sammenkoblede enheter og teknologien som mulligjør enhets- og nettskykommunikasjon. I helsesektoren har man medisinske tings internett (IoMT). Da snakker man om høyteknologisk medisinsk teknologi som kroppsbårne sensorer, 5G-enheter og ekstern pasientovervåking. Moxa tilbyr for eksempel smartutstyr som gjør det mulig for helsepersonell å fjernovervåke pasientenes vitale tegn, for eksempel seriebaserte overvåkingsenheter som gjør det mulig for helsepersonell å overvåke pasientenes tilstand elektronisk.

En at utviklingene innen IoT er en smartpille som gir sykepleiere og leger informasjon fra innsiden av pasientens kropp (såkalte ‘Internettets kropp’, eller IoB – Internet of Bodies). Smartpiller er sensorer man svelger og disse tar så fysiske målinger i kroppen, noe du kan lese mer om i artikkelen fra Gartner. De kan også brukes for å se om medisinen man har foreskrevet er tilstrekkelig om pasienten har tatt medisinen som anbefalt. Den første FDA-godkjente smartpillen ble lansert i 2017.

Andre egenskaper i virtuell omsorg inkluder sikkerhet, lokaliseringstjenester, telemedisin, planleggingshåndtering, sikre meldingstjenester, evalueringer, brukerhistorikk og kroppsbårne tilkoblinger. Medisinske anlegg og klinikker kan nå fungere som eksterne sykehus og man kan for eksempel utføre enkle ultralydundersøkelser på gravide og eksternt dele data i virtuelt samarbeid

Chatbots og virtuelle helseassistenter

Introduksjonen av chatbots og virtuelle helseassistenter har ført til store endringer i helsevesenet. De forandrer forebyggende helsetjenester ved å gi individuell veiledning, påminnelser om vaksiner og screening og livsstilsforslag for å redusere risikoen for kroniske sykdommer. Med sanntidsengasjement gir disse AI-drevne digitale assistentene brukerne umiddelbar tilgang til helseinformasjon og oppmuntrer dem til sunnere vaner. Gjennom analyse av brukerdata kan de oppdage eventuelle helseproblemer på et tidlig stadium og råde folk til å oppsøke lege før det blir verre. Dette er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet og for å unngå alvorlige sykdommer.

De mest populære chatbotene i helsevesenet er Sensely, Gyant og Youper. Se hvordan Youper fungerer i videoen nedenfor.

7. Digitale tvillinger

Digitale tvillinger i helsevesenet er et revolusjonerende fremskritt ettersom teknologien kan gjenskape pasienters faktiske kropper, organer eller helsesystemer for å etterligne virkelige medisinske situasjoner og forutse resultater. Ved hjelp av denne teknologien kan man teste prosedyrer, behandlinger og tiltak på pasientens virtuelle tvilling før de iverksettes på den faktiske pasienten. Det er spesielt nyttig i kompliserte situasjoner, der kunnskap om de mulige effektene av ulike behandlingsalternativer kan være til stor hjelp i beslutningsprosessen. Fordi den digitale tvillingteknologien er i stand til å forutsi hvordan sykdommer vil utvikle seg eller hvordan livsstilsvalg vil påvirke en persons helse, er den et potent verktøy for forebyggende helsearbeid. Dette gir mulighet for skreddersydde helseplaner og tidlig intervensjon.

8. Kroppbårne enheter

Kroppsbåren teknologi, som vi nevnte i paragrafen om ekstern pasientovervåking ovenfor, er en gruppe elektroniske enheter man kan ha på seg som et tilbehør, som et implantat i kroppen, i klær og selv tatovert på huden. Dette går lengre enn enkle dingser – de er viktige innovasjoner i helsesektoren. Med smartklokker kan man eksternt sjekke pasientens tilstand da den gir informasjon om puls, oksygen i blodet og andre livstegn. Enheter som pedometer og ulike sensorer kan også måle pasientens fysiske helse.

Smartklokker er likevel ikke de eneste kroppsbårne enhetene kan bidra til en bedre diganose, biopatch-teknologi og smarte høreapparat. Biopatcher gjør at man får bedre informasjon om pasientens livstegn. Støykansellering kan også forbedres med kunstig intelligens.

9. Organteknologi og bioprinting

I artikkelen Lær mer om industrielle bruksområder for 3D-printing med Voltera snakket vi om 3D-printing og teknologien bak bioprinting. 3D-printing tas i bruk i helsesektoren gjennom produksjon av ting som eksterne protester, kranium, ortopediske implantater og skreddersydde luftveisstenter.

Ved det medisinske senteret ved Ohio State University jobber de med å utvikle et system forskerne mener vil gjøre det mulig å printe levende celler, ben og, eventuelt også, organer på innsiden av kroppen ved bruk av kirurigske roboter. Dette kan være en viktig utvikling i krefthelbredning. Dette er hva vi mener med bioprinting, altså 3D-printede organer. Selv om dette høres ut som en episode av Star Trek, er denne ideen allerede i det kliniske prøvestadiet. Man håper og en gang kunne printe ører, øyer, ben og hud.

10. Håndtering av helsedata

Håndtering av helsedata er avgjørende for sikker og effektiv behandling av enorme datamengder fra elektroniske pasientjournaler (EHR), medisinske bilder og wearables. Her optimaliseres arbeidsflyten, pasientene får persontilpassede behandlinger, og dataanalyse, maskinlæring og blockchain brukes til å forbedre pasientbehandlingen. Fordi de kan forutse utfall og oppdage risikofaktorer, er disse systemene avgjørende for forebyggende helsetjenester. De legger til rette for forskning ved hjelp av anonymiserte data og garanterer at personvernregler og pasientkonfidensialitet overholdes. Derfor er styring av datasystemer avgjørende for å forbedre resultatene, redusere kostnadene og ivareta datasikkerhet og personvern.

Håndtering av helsedata har potensial til å forbedre pasientenes helseresultater, redusere kostnadene og oppmuntre til en proaktiv tilnærming til behandling. Man har også utviklet robuste løsninger som beskytter pasientdata mot brudd og uønsket tilgang ved å garantere sikker innsamling, lagring og analyse.

Fremtidlige medisinske trender

Medisinsk behandling, forskning og pasientengasjement endres fundamentalt av helseteknologi. Denne utviklingen lover å gjøre helsevesenet mer nøyaktig, tilgjengelig og effektivt enn noensinne, fra genetisk persontilpasning til globale telemedisinske nettverk. Forbedring av pasientresultatene, effektivisering av helsetjenestene og beskyttelse av pasientenes personvern og datasikkerhet fortsetter å være de viktigste prioriteringene i helsesektoren når de begynner å ta i bruk ny teknologi og nye fremskritt. Med robotteknologi og automatisering, bioprinting, maskinlæring og kunstig intelligens kan vi forvente et mer tilpasningsdyktig helsevesen, men det vil kreve samarbeid på tvers av økosystemet i helsevesenet. 

Bærekraft

Helsesektoren prøver også å bidra til en grønnere fremtid, ved hjelp av økoetiketter. Økoetiketter er er verdensomspennende frivillig prosjekt for miljøytende sertifikasjon og merking. Innen en viss kategori, kan en økoetikett vise de mest miljøvennlige varene og tjenestene.

Derfor kan bedrifter investere i økovennlige etikettprintere for laboratorium, sykehus og klinikker. Leger og sykepleiere kan også dra nytte av slike printere og printe sensitive etiketter som har informasjon om pasienten, medisin, osv.

Dekarbonisering er et annet miljøvennlig tiltak. EU har flere ambisiøse dekarboniseringsmål og det blir stadig viktigere å ta grep på tvers av sektorer forå redusere karbonavtrykket. Helsesketoren, f.eks., bidrar til rundt 5% avutslippene. 

Ved å måle sosial påvirkning og ved å implemetnere grønne løsninger, som ‘grønne’ sykehus, nye behandlinger, forbedre pasienters diett og velge mer økovennlig utstyr kan man skape et grønnere medisinsk miljø. Les vår artikkel om 10 innovative teknologier innen bærekraftig energi.