Teknologi blir stadig en større del av livene våre og spesielt i transportnæringen ser vi hvordan teknologien blir mer og mer selvstyrt. Smartskip og autonome teknologier er ulike eksempler på utviklinger innen maritim sektor.
Forbedringer i skipsbygging (megaskip), avanserte materialer, smartfrakt, fremdriftsmotorer, robotikk, stordata og sensorer er alle med på å gjøre sjøfart enklere. Dette er teknologier som vil forbedre arbeidsflyten og noe selskaper og skipsingeniører bør være obs på.
Disse utviklingene vil sørge for at den maritime sektoren vil fortsette å sette den globale dagsordenen og også ha en positiv innvirkning på miljøet.
Dagens trender i maritim sektor
Nedenfor går vi gjennom noen av trendene som er med på å endre og forbedre rederier verden rundt. Ny teknologi er nødvendig for å kunne endre sjøfartsindustrien. Disse kan hjelpe å planlegge sjøfartsstrategi og maritim logistikk. Nye teknologier er med på å bestemme trender og utfordringer i maritim sektor. Potensiale ligger i smartflåte-operasjoner og selvkjørende fartøy.
Drastiske endringer må til for å kutte dagens CO2-utslipp. For å klare dette blir det viktig å ta i bruk de teknologiene og operasjonelle strategiene som gjør skipsfart mer effektivt.
Det internasjonale råd for ren transport, Redusere drivhusgassutslipp fra skip
1. Kunstig intelligens
Artificial Intelligence (AI) har potensial til å avslutte repeterende oppgaver og forbedre kvaliteten på shippingindustrien. En AI-drevet sektor er logistikk. Kunstig intelligens hjelper med ruteoptimalisering, sikkerhet, beslutningstaking og automatisering. Fremfor alt hjelper AI også med å distribuere varer mellom hundre fartøyer som passerer havner og unngå trafikk.
I en rapport fra McKinsey Global Survey kan man se en vekst på 25% når det kommer til bruk av kunstig intelligens i vanlige prosedyrer. Rapporten viser også en betydelig økning i organisasjoner som nå tar i bruk AI som en del av sin daglige drift.
2. Sensorteknologi
En av de mest avanserte og velutviklede teknologiene idag er sensorteknologi. Denne type teknologi er spesielt knyttet til transportindustrien. Sensorteknologi kan erstatte mange manuelle oppgaver, som inspeksjon av skipsutstyr.
Å koble maskineri til sensorer hjelper sjø- og skipsteknikere. Trådløs kommunikasjon hjelper å holde orden på maskinenes funksjonelle status. Sensorene kan analysere om vedlikehold er nødvendig og den totale driften ombord.
Sensorer kan kobles til maskinlæring og kunstig intelligens. Dette betyr at de kan kobles til andre maskiner som befinner seg langt unna og analysere data, sende ut varsler hvis det er noe ombord som trenger vedlikehold. Brukes disse korrekt vil sensorteknologi kunne bidra til å forbedre skipets effektivitet.
3. Robotikk og 3D-printing
Avansert robotikk er allerede i gang med å forbedre mange ulike sektorer, og den maritime sektoren er intet unntak. Industrielle roboter brukes allerede ombord for sikkerhetsprosedyrer, vedlikehold og inspeksjon. De kan utføre oppgaver som pakking, levering, inspeksjon og brannslukking.
Ved å bistå med navigasjon og rotering av skipet kan roboter kan være til hjelp i risikofylte situasjoner hvor menneskeliv er i fare. Noen roboter kan jobbe med sensorer for å identifesere og overvåke all skipsdata og gjennomføre analyser. Droner kan også være med på å bistå i dette arbeidet. Dronene kan levere varer til skip, bistå med fjerninspeksjoner, sikkerhet og overvåking.
3D-printing spiller også en viktig rolle ved leveranse av praktiske ekstradeler som skulle trengs ombord. I framtiden vil man kanskje ikke trenge like store mannskap ombord da disse kan bli erstattet av roboter.
4. Stordata og IoT
Informasjon fra store driftssystemer som skip og havner går gjennom dataanalyse. Dette er data med informasjon om containertyper, vekt og destinasjon. Man kan også analysere andre type data som skipets dypgang, stabilitet, motorytelse og kommunikasjon.
Stordata ombord på skip kan levere informasjon om historiske containertrender og sjøforhold. Skip vil kunne reagere på endringer i værforhold og endre rute om nødvendig. Analyse av ulike rammer og begrensinger vil hjelpe på effektiviteten og den helhetlige ytelsen.
The Internet of Things (IoT) also enables control of some objects even remotely. It works with a GPS and cloud-based database which stores all the data collected by devices on the ship. IoT can connect all the other devices and shipments like robots through wireless networks.
5. Automasjonskontroll
På land kan automasjonsteknologi ta beslutninger basert på ruten bilen tar og lære av denne. Dette innebærer gjenkjennelse av andre biler, fotgjengere, trafikksignaler og å forsikre at bilen blir på veien. Automasjon i sjøfart hjelper å levere produkter med minst mulig inngrep. Automasjonssystemer er utrolig effektive. Disse kan gjenkjenne materialer, foreta avansert varmekartlegging og eliminere muligheter for menneskelig feil.
Smartteknologier hjelper farttøy å holde kursen uten inngrep fra kapteinen. Takket være sanntidsinformasjon kan man iverksette tiltak umiddelbart hvis problemer oppstår.
6. Utvidet virkelighet
Utvidet virkelighet (AR) blir mer og mer vanlig. Dette er en teknologi som blir mest brukt på sjøen. Sjøfartsskoler har også begynt å bruke det. Takket være AR-teknologi kan studentene erfare ekte scenario som kan være med på å utryste dem for vanskelige opplevelser i fremtiden.
Utivdet virkelig kan også bidra til effektivt vedlikehold og fartøyinspeksjoner. Det er flere ulike vedlikeholdsoppgaver som kan utføres ved hjelp av veiledningsprogramvarer og visualiseringsverktøy. Hjelp fra tekniker trengs ikke.
Utvidet virkelighet har også sin plass i byggingen av skip og selve designprosessen. Det kan simulere ulike prosjekter virtuelt og hjelpe å løse tekniske problemer. Da kan man se det endelige resultatet før det implementeres.
7. Fremdriftssystem for skip
De nye fremdriftssystemene gir ikke kun bedre kontroll av skipet men det er også med på å hjelpe økosystemet. Overgangen fra fremdriftssystemer til smartteknologi gjør at enheter kan ta avgjørelser og kontrollere utstyr med høy nøyaktighet.
Både kapteinen og ingeniører kan overvåke dieselmotorens status. Programvarer tilrettelegger at disse alltid befinner seg innenfor et akseptabelt område.
8. Avanserte materialer
Skipsfart har en negativ innvirkning på miljøet. Drivstoff, oljesøl og avfallsvann er alle med på å forurense miljøet. Det er derfor viktig å investere i alternative energiløsninger. Det kan hjelpe å redusere utslipp av drivhusgasser som karbondioksid og metan.
73% tror at tilgang på drivstoff vil være med på å bestemme om markedet vil ta i bruk alternative energiløsninger. Andre faktorer som er med på å bestemme dette er prisen på tungolje (HFO) og investeringer i infrastruktur som støtter alternativene.
IMarEST, skipsfartteknologi
Utslippene fra skipsfart har lenge vært til bekymring og det har vært viktig å begynne å tenke grønt her. For eksempel, fornybare materialer blir brukt for å bygge megaskip, som fiberforsterket plastikk. Dette hjelper å redusere både trafikk og karbondioksid, og disse skipene kan også frakte en større last.
Hvilken rolle spiller teknologi i sjøfartsindustrien?
Trendene vi har gått gjennom i denne artikkelen er bare noen eksempler på hvordan skipsfart påvirkes av teknologi. Nye teknologier har stor innflytelse på kommersiell sjøfart, spesielt når det kommer til drift og design. Å integrere smartskipteknologi øker effektivitet, forskning og er også et billigere alternativ til olje.
Maritim sektor er viktig for mange bransjer for å kunne levere varer, for ekspansasjon og for utvikling av verdensøkonomien. For å sikre at handelstjenester er effektive må skip og sjøfartsselskaper fokusere på nye teknologier.
Teknologitrender i sjøfarten er med på redusere utslipp av drivhusgasser. De er også alternativer (brenselcellebåter) til fossilt brennstoff. Disse er for tiden de vanligste energikildene for skip. Teknologiens hovedrolle er å tilby trygge miljø, og hjelpe selskap utvikle seg og fungere bedre.
Anbefalte produkter
Sipeeed Maix Amigo AI/IoT utviklingsplattform, Seeed Studio
SIPEED Maix Amigo er et programmerbart AIoT utviklingssett med AI og IoT-læremuligheter. Den har innebygd RISC-V tokjerners 64-biters prosessor på 400 MHz. Utstyrt med to kamera, TF kortspor, høyttaler, mikrofon og SP-MOD grensesnitt. Den har 3.5-tommers kapasitivt TFT-berøringsskjerm på 480 x 320 og litiumbatteri på 520 mAh
EVA industriell robotarm, Automata
Eva er en seks-akses industriell robot med et spenn på 600 mm og en belastning på 1.25 kg, perfekt for plukking og plassering, testing, inspeksjoner og maskintendering. Den har en hastighetsgrense for verktøybane på 1500 mm/s og rekkevidde på 600 mm med belastning på 1.25 kg, med ethernet- og WiFi-kommunikasjon.
3D-printer, S5, FFF, lukket, dobbel, Ultimaker
Ultimaker S5 tilbyr ikke bare verdensledende funksjoner for en 3D-printer for arbeidsbenken, men også en ytelse og trygghet som følger med når du bruker en 3D-printløsning som hundretusen av profesjonelle over hele verden også stoler på. 3D-printeren har en flowsensor, NFC materialegjenkjennelse, internt kamera og et stort byggevolum.
Arduino MKR IoT Carrier-utviklingskort
MKR IoT Carrier-utviklingskort har endeløse muligheter for IoT-prosjekter. Sensor, sikringer og skjerm er alle integrert, noe som lar deg fokusere på programmering og å utvikle dine idéer. Egenskaper: trykksensor, treghetsmålingsenhet, temperatur- og fuktighetssensor, omgivelseslys-, bevegelses- og nærhetssensor, kapasitive berøringsknapper og 1.3″ TFT-skjerm med 240 x 240 piksler.
Vertikal THT-omkoder I E33-serien, M7, 6N, 32 utløsere, 2Ncm, 16 PPR, IP68, Elma Electronic
For applications such as value and menu control for industrial PLCs, avionics, measurement and test equipment with volume and menu setting for transportation control and entertainment systems. Features: High quality miniature encoder with push button function, first-class catch feel with constantly high catching torque, life expectancy 200,000 revolutions. It conforms to MIL-STD-202, the keying force for push button is 6 N.
As-I-adresseringsenhet, Siemens
AS-I referer til AS-grensesnittadresseringsverktøy, som er en industriell nettverksteknologi for tilrettelegging av automasjonssystemer. Den er perfekt for å koble sammen enheter som sensorer og aktuatorer, i tillegg til andre nettverkskomponenter. AS-I fra Siemens er hendig ferdigstillelse og diagnostikk av AS-i busssystem.
