Sjøfartsindustrien har endret seg betraktelig siden seilskipets begynnelse for nesten 4000 år siden og i dag har vi utviklinger som smartskip og autonome teknologier å se til.
Forbedret skipsbygging (megaskip), avanserte materialer, smartfrakt, fremdriftsmotorer, robotikk, stordata og sensorer er alle med på å gjøre sjøfart enklere. Dette er teknologier som vil forbedre arbeidsflyten, og derfor noe selskaper og skipsingeniører bør være klar over.
Disse utviklingene vil sørge for at den sektoren vil fortsette å sette den globale dagsordenen og også ha en positiv innvirkning på miljøet.
Shipping- og transportrender i 2024
Ifølge Economist Impact er den maritime sektoren ansvarlig for 3% av verdens drivhusgasser og 80% av global handel. Paragrafen nedenfor beskriver noen av de teknologiske trendene som forbedrer denne sektoren samtidig som de reduserer sin miljøpåvirkning. Disse kan hjelpe å planlegge sjøfartsstrategi og logistikk.
“For å kunne stå imot fremtidige utfordringer, særlig klimaendringene, må sektoren ikke bare øke avkarboniseringen, men også forbedre havneeffektiviteten og ta i bruk ny teknologi, med fokus på behovene til utviklingsøkonomiene.”
UN Trade and Development (UNCTAD), Review of Maritime Transport 2023
1. Kunstig intelligens
Kunstig intelligens (KI) kan bety slutten på repetitive oppgaver og forbedre sjøfartsindustrien generelt, og logikkstektoren er viktig her. KI kan hjelpe med ruteoptimalisering, sikkerhet, ta beslutninger og automasjonsoppgaver. Men viktigst av alt hjelper det med på å unngå trafikk og kan distribuere varer mellom hundrevis av fartøy som passerer gjennom havner verden rundt.
Ifølge Gitnux vil 90% av nybygde skip i 2030 ha KI-baserte funksjoner og en tredjedel av maritime selskaper har allerede begynt å eksperimentere med KI og maskinlæring (ML).
Kunstig intelligens spås å påvirke nesten alle aspekter av livene våre innen 2040. I tillegg til profitt – en studie viser at de som var tidlig ute med å ta i bruk AI i transport- og logistikksektoren, hadde en fortjenestemargin på over 5 % – vil potensialet for å øke effektiviteten og oppnå bærekraftsmål være en viktig drivkraft for å ta i bruk AI i fremtiden.”
Economist Impact, Global Maritime Trends 2050
2. Sensorteknologi
Sensorer er en annen type teknologi som har blitt populær i sektorer knyttet til transport. I sjøfarten kan de erstatte mange manuelle oppgaver, som inspeksjon av skipsutstyr.
Kobler man sensorer til eksisterende utstyr kan sjøfartsteknikere styre utstyret ombord på en mer effektiv måte. Ved hjelp av dataanalyse kan man overvåke utstyrets funksjonelle status, se om vedlikehold er nødvendig eller hvordan det står til med den generelle driften.
Hvis sensorene er KI- og ML-baserte kan problemer oppdages tidligere og sende varsler om disse. Om disse kalibreres på riktig måte kan sensorene forbedre effektiviteten ombord.
3. Robotikk og cybersikkerhet
Avansert robotikk er allerede i gang med å forbedre mange ulike sektorer, og sjøfarten er intet unntak. Industrielle roboter brukes allerede ombord for sikkerhetsprosedyrer, vedlikehold og inspeksjon og kan utføre oppgaver som pakking, levering, inspeksjon og brannslukking. Ved å bistå med navigasjon og skipsrotering kan roboter kan være til hjelp i risikofylte situasjoner hvor menneskeliv står i fare. Fordi så mange skip fjernovervåkes er det grunnleggende å investere i cybersikkerhetsløsninger for å beskytte mot angrep, tyveri og andre driftstruende avvik.
Noen roboter brukes sammen med sensorer for tilgang til skipsdata og gjennomføre analyser. Droner, på sin side, kan være med i redningssøk. De levere også varer til skip, og bistår med fjerninspeksjoner, sikkerhet og overvåking. I noen sektorer vil roboter erstatte mennesker, mens i andre vil dette heller være et samarbeid mellom menneske og maskin, såkalte coboter.
4. Automasjon
På land hjelper automasjonsteknologi biler å ta beslutninger basert på ruter, som innebærer å oppdage andre biler, fotgjengere, trafikksignaler og å sørge for at bilen holder seg på veien. I sjøfartsindustrien hjelper automasjon å levere produkter uten inngrep. Dette er høyeffektive systemer som kan gjenkjenne materialer ved hjelp av avanserte varmekartlegging og eliminerer som resultat faren for menneskefeil.
De hjelper fartøy å holde kursen uten inngrep fra kapteinen og sanntidsinformasjon gjør at man kan iverksette tiltak hvis det skulle oppstå et problem.
4. Stordata og IoT
Informasjon fra skip og havner som containertype, vekt, bestemmelsessted, stabilitet, værforhold ytelse og kommunikasjon dataanalyseres, og er med på å sørge for trygg og effektiv drift.
Med denne informasjonen kan man reagere umiddelbart på endrende værforhold. Analyse av ulike rammer og begrensinger vil hjelpe på effektiviteten og den helhetlige ytelsen.
Tingenes internett (IoT) kan sørge for fjernstyring av objekter. Datainnsamlingen fungerer med en GPS og en nettskybasert database som lagrer all informasjonen som samles inn. Gjennom et trådløst nettverk kobler IoT alle enheter og forsendelser, som roboter.
“Det maritime IoT-markedet forventes å vokse med en årlig vekstrate på 6,2 % mellom 2020 og 2027. […] Denne veksten kan oppnås på grunn av bedre tilkoblingsmuligheter til sjøs gjennom bruk av satellitter i lavere jordbane og 5G-funksjoner som muliggjør høyere datahastigheter og sikkerhet. Det forventes 30,9 milliarder IoT-enheter i 2025, en økning fra 13,8 milliarder i 2021.”
Economist Impact, Global Maritime Trends 2050
6. Utvidet virkelighet
Utvidet virkelighet (AR) blir mer og mer vanlig og i sjøfartssektoren brukes dette spesielt innen utdanning. Takket være AR-teknologi kan studenter erfare ekte scenario som kan være med på å utruste dem for vanskelige opplevelser i fremtiden.
AR kan også bidra til effektivt vedlikehold og fartøyinspeksjoner. Det er flere ulike vedlikeholdsoppgaver som kan utføres ved hjelp av veiledningsprogramvarer og visualiseringsverktøy. Hjelp fra tekniker trengs ikke.
Utvidet virkelighet har også sin plass i byggingen av skip og selve designprosessen. Det kan simulere ulike prosjekter virtuelt, hjelpe å løse tekniske problemer og gjør at man kan se det endelige resultatet før det implementeres.
7. Fremdriftssystem
I dag utvikles nye fremdriftssystemer som ikke bare gir bedre styring av skipet, men som også er mer bærekraftig. Dette er smarte systemer basert på fornybare energikilder som slipper ut minimalt med drivhusgasser.
Overgangen til smartteknologi gjør at enheter kan ta avgjørelser og kontrollere utstyr med høy nøyaktighet, hvor både kaptein og teknikeren kan overvåke motorens status. Programvarer sørger at disse alltid befinner seg innenfor et akseptabelt område.
8. Alternativ energi og 3D-printing.
Skipsfart har en negativ innvirkning på miljøet hvor drivstoff, oljesøl og avfallsvann alle er bidragsytere. Det er derfor viktig å investere i alternative energiløsninger som kan redusere utslipp av drivhusgasser som karbondioksid og metan.
Utslippene fra skipsfart har lenge vært til bekymring og det har vært viktig å begynne å tenke grønt her. Utviklingene har begynt allerede, som med skip med null utslip og megaskip som bygges fra mer bærekraftige materialer, som fiberforsterket plast. Dette hjelper å redusere både trafikk og klimautslipp og skipene kan også frakte en større last.
3D-printing er en annen teknologi som er med på å forbedre transportsektoren ved å ha reservedeler lett tilgjengelig ombord. Det kan også brukes til å utvikle og lage nye deler. 3D-design og virtuelle modeller muliggjør visualisering og fjernovervåking ved å koble skip med deres virtuelle motparter.
Hva vil fremtiden bringe?
Trendene vi har gått gjennom i denne artikkelen er bare noen eksempler på hvordan skipsfart påvirkes av teknologi. Sjøfarten er viktig for mange bransjer for å kunne levere varer, for ekspansasjon og for verdensøkonomien. For å sikre at handelstjenester er effektive må skip og sjøfartsselskaper fokusere på nye teknologier.
Å integrere smartskipteknologi øker effektiviteten, forskning og er også et billigere alternativ til olje. De teknologiske utviklingene fokuserer også på renere alternativ, innen materialer og energikilder, for å bekjempe klimaendringene vi i dag står overfor.
